Bygget opp rundt hjemmefavorittene

Ta nasjonale håp og miks det med noen av verdens beste løpere; og vips så har du strukturen på de to 5000-meterene under årets Oslo Bislett Games.

Bislett stadion 1960– 1969

100-årsjubileum Bislett stadion Dette tiåret preges av fire fantastiske verdensrekorder i friidrett. SK Vidar sin Terje Pedersen satte to rekorder i 1964. 87,12 i juli og i september den grensesprengende rekorden på 91.72 m. I 1965 ble Ron Clarke den første i verden under 28 minutter på 10 000m. Han senket sin egen verdensrekord med 34,6 sekunder til 27.39,4. I samme løp passerte australieren 6 Miles på 26.47,0 som også var ny verdensrekord.

Bislett - hele Norges «Spydspiss Innen Idrett og Bærekraft»

En banerekord i fare i sandgropa

Bislett stadion 1950– 1959

100-årsjubileum Bislett stadion I dette tiåret var høydepunktet de Olympiske vinterleker i februar 1952. Vi fikk også åtte verdensrekorder i friidrett, tre av de satt av nordmenn. Sverre Strandli i slegge med 61,25 i 1952 og med 62,36 i 1953. I 1953 satte også Audun Boysen verdensrekord på 1000m med 2.20,4. Ellers var aktiviteten på stadion preget av skøytemesterskap, kunstløp, boksing, speedway, håndball, friidrett og fotball.

Opplev Al Gore på Storebrand-konferansen i forkant av Oslo Bislett Games

Bislett stadion 1940 – 1949

100-årsjubileum Bislett stadion Etter nesten fem år uten offisiell idrett på Bislett under krigen, ble åene 1946 – 49 innholdsrike. EM i friidrett med gull i 10-kamp til Godfred Holmgang. Tre verdensrekorder i friidrett. EM i boksing. Publikumsrekord i fotball. To NM i friidrett. Idrettsgleden og etterkrigs suget etter å oppleve idrettsarrangementer fylte Bislett stadion til randen på alle arrangement.

Hodgkinson topper knallsterkt startfelt

Verdens raskeste mann til Bislett

Bislett stadion 1930 – 1939

100-årsjubileum Bislett stadion I dette tiåret var det friidretten som dominerte på Bislett stadion. Med 17 verdensrekorder i friidrett, var veien mot «The Word Record Track» skikkelig i gang. Åtte av 10 NM i friidrett ble arrangert på Bislett i denne perioden. Internasjonale skøytemesterskap, internasjonal proffboksing, turnstevner og fotball begeistret også et lojalt Bislettpublikum. Som kanskje det første stadion i verden fikk Bislett flomlys i 1939. Landskamper i friidrett ble også introdusert på Bislett i 1932 med sensasjonell seier over Sverige.