Engelsk
Norsk bokmål
News Archive
Bislett stadion 1970– 1979
100-årsjubileum Bislett stadion I dette tiåret fikk endelige kvinnene en større plass i organiserte konkurranser. Grete Waitz SK Vidar setter i 1975 og -76 de to første verdensrekordene for kvinner på Bislett. Første uoffisielle NM finaler i fotball for kvinner blir spilt og kvinnene får sin debut i Holmenkollstaffetten. I tillegg til Grete settes det åtte sterke verdensrekorder i friidrett og tre på skøyter. Kjente navn som Walker, Coe, Rono, Stensen, Schenk og Heiden står for rekorder. Bislett stadion fikk et moderne kunststoffdekke på friidrettsbanen i 1972 som bidrog sterkt til mange norske rekorder.
Oslo Bislett Games runder av med klassikeren
Bygget opp rundt hjemmefavorittene
Ta nasjonale håp og miks det med noen av verdens beste løpere; og vips så har du strukturen på de to 5000-meterene under årets Oslo Bislett Games.
Bislett stadion 1960– 1969
100-årsjubileum Bislett stadion Dette tiåret preges av fire fantastiske verdensrekorder i friidrett. SK Vidar sin Terje Pedersen satte to rekorder i 1964. 87,12 i juli og i september den grensesprengende rekorden på 91.72 m. I 1965 ble Ron Clarke den første i verden under 28 minutter på 10 000m. Han senket sin egen verdensrekord med 34,6 sekunder til 27.39,4. I samme løp passerte australieren 6 Miles på 26.47,0 som også var ny verdensrekord.
Bislett - hele Norges «Spydspiss Innen Idrett og Bærekraft»
En banerekord i fare i sandgropa
Bislett stadion 1950– 1959
100-årsjubileum Bislett stadion I dette tiåret var høydepunktet de Olympiske vinterleker i februar 1952. Vi fikk også åtte verdensrekorder i friidrett, tre av de satt av nordmenn. Sverre Strandli i slegge med 61,25 i 1952 og med 62,36 i 1953. I 1953 satte også Audun Boysen verdensrekord på 1000m med 2.20,4. Ellers var aktiviteten på stadion preget av skøytemesterskap, kunstløp, boksing, speedway, håndball, friidrett og fotball.
Opplev Al Gore på Storebrand-konferansen i forkant av Oslo Bislett Games
Bislett stadion 1940 – 1949
100-årsjubileum Bislett stadion Etter nesten fem år uten offisiell idrett på Bislett under krigen, ble åene 1946 – 49 innholdsrike. EM i friidrett med gull i 10-kamp til Godfred Holmgang. Tre verdensrekorder i friidrett. EM i boksing. Publikumsrekord i fotball. To NM i friidrett. Idrettsgleden og etterkrigs suget etter å oppleve idrettsarrangementer fylte Bislett stadion til randen på alle arrangement.
