Norsk bokmål
Grete Waitz og Ingrid Kristiansen.
Ikke bare ikoner i norsk friidrett og i Bislett-sammenheng, men to utøvere som har satt uslettelige spor etter seg også internasjonalt. To pionerer innen mellom- og langdistanseløping, som totalt satte seks verdensrekorder på «The World Record Track».
Denne artikkelen er tidligere publisert i jubileumsberetningen for Bislett Games sine første 50 år – i 2015.
Grete Waitz deltok på Bislett Games en rekke ganger – med suksess.
Hun vant blant annet 1500-meteren i 1976 og 1977 (4:06.6 og 4:06.5), 3000-meteren i 1978 (8:32.1), to ganger i 1979 (8:37.04 og 8:31.75) og i 1980 (8:40.23) og 5000-meteren i 1982 (15:08.80).
De to løpene hun imidlertid huskes best fra i Bislett-sammenheng kom ikke under Bislett Games, men derimot under to friidrettslandskamper.
I 1975, FNs kvinneår og det året Holmenkollstafetten fikk egen kvinneklasse, forbedret frøken Andersen (hun giftet seg med Jack Waitz tre dager senere) Ljudmila Braginas verdensrekord på 3000 meter med over seks sekunder til 8:46.6 i en landskamp mot Øst-Tyskland og Sverige.
Med det ble hun også den første norske verdensrekordholderen i friidrett for kvinner.
I en ny landskamp året etter, denne gangen mot Danmark, forbedret hun den så ytterligere til 8:45.4.
Senere samme år tok Bragina den tilbake da hun løp på 8:27.12.
Først under 15:30
Også Ingrid Kristiansen var i mange år en hovedattraksjon på Bislett Games, men i motsetning til Gretes rekorder ble Ingrid sine satt under det årlige storstevnet.
Den første rekorden kom i 1981, men var av den uoffisielle sorten. De fleste var på forhånd enige om at det var Grete som denne dagen skulle forsøke seg på Janice Merrills 15:30.6 på 5000 meter, men drøyt en kilometer før mål måtte hun bryte med skade.
Ingrid, som på det tidspunktet lå 50-60 meter bak, var imidlertid også innen rekkevidde av tiden – og med 15:28.43 kom hun under både rekorden og 15:30.
Rekorden ble imidlertid ikke godkjent siden det var bestetiden ved årets slutt som skulle stå som offisiell verdensrekord i øvelsen, og da nyttårsrakettene ble skutt opp var det britiske Paula Fudge som hadde vært kjappest med 15:14.51.
Brøt to grenser
Tre år senere var det imidlertid ingen tvil. Da hadde Mary Decker Slaney løpt rekorden ned til 15:08.26, men under Bislett Games ble Ingrid første løper under 15 minutter med 14:58.59 – snaue året etter at hun hadde født sønnen Gaute.
Etter dette ble det 10 000 meter for Ingrid på Bislett.
Og også på denne distansen ble hun historisk.
I 1985 ble hun første kvinne under 31 minutter med rekordtiden 30:59.42.
Året etter forbedret hun den til smått utrolige 30:13.74.
– Mitt beste minne
– Jeg har løpt mange gode løp og satt fire verdensrekorder på Bislett, men rekordløpet i 1986 glemmer jeg aldri, sa Ingrid i intervjuet vi gjorde til jubileumsberetningen.
– Det året var det nesten opplest og vedtatt at jeg skulle sette ny verdensrekord på 10 000 meter.
– Jeg hadde jo allerede satt et par rekorder på Bislett, så det var ikke noe nytt for meg. Men denne dagen hadde jeg virkelig planer om å løpe fort.
Svein Arne (Hansen) hadde skaffet en «hare», og dette så lovende ut.
– Men «haren» var heller en sinke. Hun løp første runde på over 80 sekunder, mer enn åtte sekunder for sakte. Det var en liten katastrofe, men jeg løp forbi henne og tok kommandoen over løpet som utviklet seg bra for meg.
– Jeg tok igjen alle konkurrentene med en, to eller tre runder. Det var en fantastisk følelse. Dessuten var Bislett-publikummet bare fantastisk den dagen. Jeg har verken før eller senere opplevd en slik stemning på et friidrettsstevne her i landet. Jeg satte verdensrekord med mer enn 45 sekunder. Det var kjempemoro spesielt når en gjør det på hjemmebane, sa Ingrid for elleve år siden.
Hun avsluttet sin Bislettkarriere med ytterligere tre seire på 10 000 meter de neste tre årene. I 1987 med 31:15.66, i 1988 med 31:31.37 og i 1989 med 30:48.51.
Ville vinne
– En felles faktor for begge var den unike vinnerviljen, sa nå avdøde Johan Kaggestad – som hadde god innsikt i de to essenes karriere etter rollen som norsk langdistansetrener på 80-tallet.
– Begge to var utøvere som bestemte seg for å bli best. Og som tok konsekvensene av det.
– Det som var Ingrids enorme styrke var oksygenopptaket. Hun hadde et maksopptak på 81.
– Grete hadde jo en strålende banekarriere på korte distanser, selv om mange stort sett forbinder henne med New York Marathon. Men på hennes tid konkurrerte hun mot østeuropeiske løpere som vi siden har fått et litt annet forhold til prestasjonsnivået på.
– Like fullt klarte hun å sette to verdensrekorder på 3000 meter på Bislett, sa han.
Den dag i dag holder hun norgesrekorden på 1500 meter med 4:00.55.
– Husk også at 5000 meter og 10 000 meter kom sent på konkurransekartet. Da Grete var på sitt beste som baneløper, var 3000 meter den lengste distansen for kvinner.
Negativ splitt
– Ingrid Kristiansen satte fire av sine fem verdensrekorder på Bislett og ble første kvinne under 15 minutter på 5000 meter og 31 minutter på 10 000 meter. Like fullt, som hun selv også har sagt det, er det nok 86-rekorden på 10 000 meter som er hennes beste baneløp. 30:13.74 var den gang grensesprengende, sa Kaggestad i vårt intervju.
– Husk at hun forbedret verdensrekorden med over 45 sekunder.
Et merkelig aspekt med det løpet er at hun løp det som kalles negativ splitt, det vil si at den siste 5000-meteren gikk fortere enn den første (15:02.41 mot 15:11.33).
Mye på grunn av en svak «hare». Men BUL-jenta trengte ikke hjelp denne kvelden.
Hun gjorde jobben på egen hånd.
Fakta Grete Waitz
Grete Waitz tok VM-gull på maraton i 1983, og vant fem VM-titler i terrengløp fra 1978 til 1983.
Hun vant i tillegg OL-sølv på maraton i 1984, tok også to bronsemedaljer i terreng-VM samt EM-bronse på 1500 og 3000 meter.
Vant New York Marathon ni ganger.
Satte en rekke norske rekorder, og rekorden på 1500 meter er fortsatt gjeldende norgesrekord.
Forbedret den norske bestenoteringen og bestenoteringen i verden på maraton fire ganger til 2:25.28, og har hatt verdensbestenoteringen på en rekke landeveisdistanser.
Hun vant syv Kongepokaler og 33 individuelle norske mesterskap fra 800 meter og opp til 10 km terrengløp.
Var første kvinne i verden under 2:30 på maraton da hun løp på 2:27.33 i 1979.
Fikk Bislett-medaljen i 1975.
Grete døde av kreft 19. april 2011.
Fakta Ingrid Kristiansen
Ingrid Kristiansen vant VM-gull på 10 000 meter i 1987, i terrengløp i 1988 og i gateløp i 1987 og 1988.
Hun har også tre bronsemedaljer fra terreng-VM, EM-gull på 10 000 meter fra 1986 og EM-bronse på maraton fra 1982.
Vant en rekke internasjonale maratonløp, blant annet i Houston, London, Boston, Chicago og New York.
Satte en rekke norske rekorder, og rekorden på 10 000 meter er fortsatt gjeldende norgesrekord.
Satte bestenotering i verden på maraton med 2:21.06 i London i 1985 – som fortsatt er norsk bestenotering.
Hadde en periode også verdensbestenoteringen på en rekke landeveisdistanser.
Hun vant to norske kongepokaler og 24 individuelle norske mesterskap fra 1500 meter og opp til 10 km terrengløp. Har også åtte NM-gull på stafett i langrenn.
Fikk Bislettmedaljen i 1982.
Av Morten Olsen