Norsk bokmål
Han var Seb da han løp, ble adlet til Lord i 2000, var leder av organisasjonskomiteen for OL i London i 2012 og i dag er Sebastian Coe president i World Athletics på ellevte året. Men dette skal handle om løperen, som ledet an i den britiske Bislettrevolusjonen. Noe som førte til at han i 2003 ble kåret til tidenes Bislett-utøver på det tidspunkt i historien i en avstemming i regi av Bislett Alliansen og NRK Sporten.
Denne artikkelen er tidligere publisert i jubileumsberetningen for Bislett Games sine første 50 år – i 2015.
Fire verdensrekorder ble det på Coe i intet mindre enn en eventyrlig Bislettkarriere.
Og de kom på de fire første startene. Fra 1979 til 1981 var det Seb som kjørte showet på Bislett. Og innledet en periode med britisk suksess og dominans på «The World Record Track».
Ut av det blå
Han kom, løp, vant og satte verdensrekord. Så enkelt kan man oppsummere Coe sine Oslo-besøk.
To år og en uke brukte han på fire rekorder.
Det begynte den 5. juli 1979, da han satte Bisletts 44. verdensrekord med 1:42.4 på 800-meteren.
– Arrangørene hadde ikke ventet det, tilskuerne hadde ikke ventet det, ja ikke en gang Sebastian Coe hadde ventet det, skrev Stefan Bakke i boka «Verdensrekordbanen Bislett».
Coe hadde på forhånd uttalt at han regnet med å kunne løpe under sitt årsbeste på 1:46.3, men det lønnlige håpet hans var en sluttid rundt 1:43.0 -1:43.2. Men ikke en gang Seb hadde drømt om å se 1:42-tallet.
Han blåste 1,1 sekund av Alberto Juantorena sin verdensrekord.
På 17 år hadde rekorden blitt forbedret med 0,9 sekunder. Nå kom det et realt jafs.
– Denne rekorden vil alltid bety noe spesielt for meg, sa Coe drøyt 35 år senere i forbindelse med utgivelsen av jubileumsberetningen.
– Det er alltid vanskelig å sammenligne løp, men når du er heldig nok til å sette verdensrekorder vil alltid den første bety noe spesielt. Det er et øyeblikk jeg aldri vil glemme, sa han.
VG var veldig profetiske etter løpet og skrev at Seb «var en løper verden vil få se mer av». De skulle få rett, og det skulle ikke gå lang tid.
VM på Mile
For bare to uker etter rekorden på 800 meter var Coe tilbake til det andre store gallastevnet denne sommeren. Og i det som het «IAAF Dubai Golden Mile», og som i annonseringen ble lansert som VM på en engelsk mil, skuffet han ingen.
– Jeg kan ikke love noen verdensrekord, sa Seb nok en gang.
– Men jeg skal løpe så fort jeg kan, med verdensrekord som mål.
Og publikum fikk full valuta for inngangspengene. Coe løp på 3:49.0, forbedret John Walkers rekord med fire tideler og vant med over to sekunder på amerikaneren Steve Scott.
Underveis hadde han også passert 1500 meter på 3:32.8, 1,2 sekund under Jean Wadoux sin europarekord.
– Jeg var forbauset da jeg fikk beskjed om at jeg hadde satt verdensrekord, sa Coe til Athletics Weekly etter løpet.
– Jeg hadde ingen anelse om at det hadde gått så fort selv om jeg vel burde ha forstått det. For jeg antar at dette var det beste mile-feltet verden frem til da hadde sett, sa han.
Fire belter
Da Coe året etter kom tilbake til Bislett for tredje gang hadde han i mellomtiden også satt verdensrekord på 1500 meter med 3:32.1. Nå jaktet han rekorden på 1000 meter som Rick Wohlhuter hadde satt på Bislett seks år tidligere. Og Coe forbedret den med halvsekundet til 2:13.4.
– Herregud hvor det røynet på slutten, men jeg må vel ha lov til å være sliten når jeg setter verdensrekord, sa Coe.
Som i en snau time var historisk.
Frem til Steve Ovett satte ny verdensrekord på en engelsk mil senere i stevnet hadde nemlig Coe verdensrekordene på 800 meter, 1000 meter, 1500 meter og en engelsk mile.
– Det å holde fire verdensrekorder samtidig, selv om det ikke varte så lenge, var unikt og en stor ære, sa Coe for elleve år siden.
– Spesielt tatt i betraktning nivået på konkurrentene. Anført av Steve Ovett som er en av de mest talentfulle utøverne jeg konkurrerte mot, sa Coe.
Det beste løpet
– Jeg kan aldri love en rekord. Jeg skal løpe så godt jeg kan, og gjøre alt for å vinne. Men rekord…
Slik forsøkte Coe, ifølge Bakkes bok, å dempe forventningene foran hans fjerde start på Bislett. Etter siste opptreden i Oslo hadde han året før sikret seg OL-gull på 1500 meter og sølv på 800 meter, og tidligere i 81-sesongen satt en fantastisk verdensrekord på 800 meter på 1:41.73.
Formen var med andre ord god. Derfor var det ikke overraskende at 2:13.0 ble forbedret til 2:12.18.
Fire opptredener. Fire rekorder.Hvordan rangerer du disse rekordene, spurte vi Coe tilbake i 2015.
– Alle løpene var forskjellige, og det er veldig vanskelig å sammenligne dem.
Men «in terms of pure athleticism», som Coe selv sa, velger jeg den siste. Det var nok det tøffeste løpet, sier han.
Unik bane
Coe avsluttet sin Bislett-karriere med ytterligere noen løp de neste årene, med tredjeplass på en engelsk mil i 1985 som det siste.
– Jeg elsket å løpe på Bislett, sa han i 2015.
– Intimiteten og stemningen gjorde banen til noe helt spesielt. Og naturligvis vørter-lukten på oppløpet.
– Den fantastiske lukten (Coe hentyder til Frydenlund bryggeri som lå rett utenfor Bisletts porter og på den tiden produserte øl) ga deg et ekstra kikk, sia han.
«A good Scandinavian summer evening is hard to beat for middle distance running».
Sebastian Coe vant i sin karriere to OL-gull, på 1500 meter i Moskva i 1980 og i Los Angeles fire år senere, to OL-sølv, på 800 meter begge steder, fire EM-medaljer; gull på 800 meter i Stuttgart i 1986, sølv på 1500 meter samme sted og på 800 meter i Athen i 1982 og bronse på 800 meter i Praha i 1978.
Han satte totalt tolv verdensrekorder; ni utendørs og tre innendørs.
Fotnote:
Bislett har siden sett mange store løp og løpere på mellomdistanse. 15. juni 2023 satte Jakob Asserson Ingebrigtsen den foreløpig siste banerekorden på 1500 meter med 3:27.95. Men Coe vil for alltid stå i Bisletts historiebok og den dag i dag er hans banerekord på 1000 meter med 2:12.18 det nest beste løpet på distansen gjennom tidene.