1950 Holmenkollstafetten fortsatte sin vekst blant de norske friidrettsklubbene, men også i 1950 vant det det svenske laget Örgryte IS.
1951 ble innledet med det første EM i skøyter på Bislett stadion. Folkehelten Hjallis (Hjalmar Johan Andersen) herjet med konkurrentene og tok sammenlagtseieren etter tre av fire mulige distanseseiere foran nederlenderen Wim van der Voort og nordmannen Henry Wahl. Bislettpublikummet fikk skikkelig drama med på kjøpet, Hjallis falt etter 11 runder etter å ha blitt blendet av en fotograf sin blitz. Hjallis fikk starte på nytt og gikk sine 25 runder på 17.28,6 som gav klar distanseseier og EM-tittelen.
NM i friidrett ble historisk dette året, endelig var kvinner og menn samlet til felles Norgesmesterskap. Den store profilen under mesterskapet var Jorunn Askersrud, hun fikk Kongepokalen etter å blitt mester på 60 m, 100 m, 200 m, 80 m hekk og i lengde. Sverre Strandli fikk Kongepokalen for menn etter nok et sleggegull. Ellers tok en av friidrettens sine store sitt første NM-gull dette året, Audun Boysen vant 800 m.
En ny landskamp i boksing mot Sverige ble også arrangert på høsten dette året. I tungvekt fikk Bislett se to unge tungvektsboksere på 18 år. Norske Bjarne Lingås møtte Svenske Ingemar Johansson. En jevn kamp endte med seier til Lingås. Lingås ble senere en av våre store amatørboksere og hadde også en kort proffkarriere med ti kamper og ni seiere. Johansson på sin side ble en av de store proffbokserne i tungvekt, ubeseiret fra 1952 – 59, og fikk sin tittelkamp om VM beltet i 1959. Det beltet tok han da han beseiret Floyd Patterson. Men på Bislett fikk han altså «juling» av en nordmann i 1951.
Under de 6. olympiske vinterleker i Oslo 1952 var Bislett stadion i sentrum av begivenhetene. Åpningsseremonien, skøyteløpene, kunstløpene og avslutningsseremonien var på Bislett. Under åpningsseremonien brakte skikongen Lauritz Bergendahl olympiafakkelen inn på stadion, mens Eigil Nansen tente ilden på stadion. Prinsesse Ragnhild erklærte lekene for åpnet. Skihopperen Torbjørn Falkanger avga den olympiske ed. Hjallis var norsk flaggbærer. Selve stadion fikk flere bygningstekniske oppgraderinger før OL og hele stadion var nå i betong, og ble stående slik til 2004. Arkitekt Frode Rinnan stod for ombyggingen før OL slik han hadde gjort i byggeprosessen fra tretribuner til betongtribuner 1938 – 1940.
Det idrettslige på Bislett under OL ble en stor suksess. På skøyter ble «Kong-Glad» skapt, Hjallis ble suveren olympiskmester på 5000 m og 10 000 m. Han tok også gullet på 1500 m, men bare to tideler foran nederlenderen Wim van der Voorts, her tok Roald Aas bronsen. Amerikaneren Ken Henry tok gullet på 500 m. Her ble det norsk bronse ved Arne Johansen. Bronse tok også Sverre Haugli på 5000 m. Under kunstløpkonkurransene på Bislett ble det ikke norske medaljer. Single for kvinner ble vunnet av engelske Jeanette Altwegg, single menn av amerikaneren Richard Button og i parløp vant det tyske paret Ria og Paul Frank. Bislett hadde også en oppvisningskamp i bandy under OL-dagene. OL i Oslo ble en stor suksess hvor Norge toppet medaljetabellen med 7 gull, 3 sølv og 6 bronse. I tillegg til Bislett ble lekene avholdt på Norefjell, Holmenkollen, Rødkleiva og Jordal Amfi.
Avslutningsseremonien ble holdt på kvelden 25. februar. Kunstløpoppvisning og 40 bunadskledde barn danset isdans var en del av seremonien, før lyset ble slukket og 20 minutter fyrverkeri avsluttet OL på Bislett stadion.
I 1952 skjedde det også store ting på Bislett i friidrett. Under landskamp mot Finland satte Sverre Strandli en sterk verdensrekord i slegge med 61,25 m. På NM samme år tok Strandli på nytt Kongepokalen. I dette NM på Bislett fikk høydevinner Berit Tomter Kongepokalen for kvinner. Ellers var det mange gjengangere som vant. Rune Nilsen vant tresteg for sjette gang. Erling Kaas vant stav for åttende gang på rad. Ellers ble alle flatløpene vunnet av Ragnhild Sørum. Kvinnene sin lengste distanse på den tiden var 200 m!
Høydepunktene i 1953 skjedde på friidrettsbanen. Sverre Strandli forbedret sin sleggeverdensrekord til 62,36 m under Oslo Lekene. Seinere på høsten klemte Audun Boysen til med ny verdensrekord på 1000 m med 2.20,4, en rekordforbedring med hele åtte tideler. Boysen forbedret denne rekorden to ganger, men det var ikke på Bislett.
Håndball ble også jevnlig spilt på Bislett. I året 1953 ble en av de store landskampene spilt, herrelandslaget tapte 7 – 18 for Jugoslavia. På den tiden bestod lagene som i fotball av 11 spillere. Ellers ble dette året et tredagersritt i landeveissykkel avsluttet inne på Bislett. Svenske Nils «Bagar`n» Johansen vant etappen på Bislett. Dette var eneste gang sykkel uten motor fikk boltre seg på stadion. Et fullsatt Bislett fikk også se at Norge tape 2-3 mot Saar i VM-kvalifisering i fotball.
I holmenkollstafetten ble det endelig norsk seier etter sju år med Örgryte. Arrangørklubben IK Tjalve vant på den gode tiden 49.59.
I 1954 sikret et nytt lag fra Sverige seg seieren i Holmenkollstafetten, Södertälje IF. NM i Skøyter gikk på Bislett med comeback og seier til Hjallis i sammendraget. Det store internasjonale mesterskapet dette året var VM i kunstløp og isdans. Mesterskapet ble arrangert både på Bislett og Jordal. Single kvinner ble vunnet av tyske Gundi Busch og single menn av amerikaneren Hayes Allan Jenkins.
I 1955 fikk vi fire nye verdensrekorder i friidrett oppnådd på tre forskjellige stevner. Den mest legendarisk var nok på 800 m den 14. august. Både Audun Boysen og belgieren Roger Moens løp under den gjeldende rekorden med henholdsvis 1.45,9 og 1.45,7. Moens fikk verdensrekorden, men Boysen måtte nøye seg med norsk- og nordisk rekord. Den norske rekorden på 1.45,9 ble stående i 37 år. Tidligere i sesongen satte finske Pentti Karvonen verdensrekord på 3000 m hinder med tiden 8.45,4. I september fikk Bislett to rekorder i ett løp. På 1500 m delte ungareren Laszlo Tabori og dansken Gunnar Nielsen seieren med 3.40,8, dette var tangering av gjeldende rekord. Men rekord er rekord.
NM i friidrett på Bislett ble et flott mesterskap med mange gode resultater av kjente navn. Etter at Bislett hadde hatt brorparten av mesterskapene siden åpningen 1922 (17 ganger) var dette siste NM på stadion fram til 2006. Bjørn Thorkildsen tok Kongepokalen for menn etter å ha vunnet høyde og Multitalentet Reidun Buer tok Kongepokalen for kvinner. Buer vant 60 m, 200 m og stafett. Egil Danielsen vant spyd. Ernst Larsen 3000 m hinder suverent. Audun Boysen vant 400 m og 800 m. Arne Hammersland vant 1500m. Edith Todnem vant kule og diskos.
I 1955 må også speedway nevnes. Det var arrangert speedway stevner på Bislett flere ganger. 4. juli hadde Bislett æren av å arrangere kontinentalfinalen. 25 000 tilskuere fikk se den norske speedwayhelten Stompa (Henry Andersen) vinne hele sulamitten foran skuffa svenske speedwaystjerner. I Holmenkollstafetten tok IL i BUL Oslo seieren.
1956 ble det arrangert nytt VM på skøyter på Bislett. Sovjetrusserne tapetserte pallen. Oleg Gontsjarenko vant sammenlagt foran Robert Merkulov og Evgenij Grisjin. Torstein Seiersten var beste norsk i sammendraget med fjerdeplass og Kupper`n (Knut Johannesen) ble nummer sju. Ny seier til IL i BUL i Holmenkollstafetten.
1957 ble innledet med EM på Skøyter hvor Gontsjarenko tok sammenlagtseieren, men denne gangen slo nordmennene tilbake. Kupper`n tol sølvet og Roar Aas bronsen. I august dette året fikk vi verdensrekord nummer 31 på Bislett. Amerikaneren Josh Culbreath løp 440 yards hekk på 50,5. I Holmenkollstafetten slo IK Tjalve tilbake med seier.
I 1958 var det et stykke mellom høydepunktene på Bislett. I Holmenkollstafetten vant IK Tjalve igjen.
VM på skøyter var høydepunktet på Bislett i 1959. Kupper`n var favoritt etter å ha vunnet EM to uker tidligere. Men det ble en sammenlagtpall uten nordmenn. Dobbeltseier for Finland med Juhani Järvinen som verdensmester og Toivio Salonen på sølvplass. Sovjetrusser Robert Merkulov tok bronsen foran Kupper`n på fjerde. I Holmenkollstafetten var IL i BUL tilbake på topp.
