22 Mars, 2023

Kvinnenes tur til å løpe bislett-klassikeren

Foto: Bildbyrån

Den er 1609 meter lang og en av de mest legendariske øvelsene i historieboka om Bislett Games. Arne Haukvik, som var Bislett Games sin første stevnedirektør, lanserte den som «Drømmemila». Og utøverne leverte. I tur og orden satte britene Sebastian Coe, Steve Ovett og Steve Cram hver sin verdensrekord på distansen i odøren fra datidens Frydenlund bryggeri. I år er det kvinnenes tur til å få prøve seg. For første gang siden 2016. Og med Hedda Hynne på startstreken i det som er en meget interessant start.

- Ja det er noe jeg planlegger, bekrefter Hedda.
- Allerede i fjor vurderte vi å løpe noen 1500-metere, men jeg sleit mye med sykdom og prioriterte 800 meter i de løpene jeg kunne løpe.

- Nå er situasjonen en annen. For det første er Wanda Diamond League på Bislett ett av de virkelige høydepunktene i sesongen, og når det ikke ble 800 meter der har jeg lyst til å forsøke meg på mile-distansen. Det blir spennende sier hun.

Enten den har gått tidlig eller sent - da Steve Cram satte sin verdensrekord i 1985 var starttidspunktet 23:26 for å tekkes amerikansk TV - har den trukket verdensstjernene som fluepapir, og den har overlevd samtlige av Bisletts sponsorer.

For stevnets samarbeidspartnere har alle villet ha navnet sitt på distansen.
Det har vært Dubai Golden Mile, Len Hatton Mile, Dulux Dream Mile, BASF Dream Mile, og Exxon Mobil Dream Mile - for å nevne noen av sponsor-benevnelsene før Wanda Diamond League-konseptet så dagens lys.
Men selv uten et eget sponsornavn har den overlevd. Ja den lever godt. Drømmemila har vært og er.
Senest i 2021 het den Svein Arne Hansen memorial Mile til minne om Bislett Games sin tidligere stevnedirektør som gikk bort i 2020.

Som tidligere nevnt har kvinnene også tidligere løpt distansen under Bislett Games.
På 1980 og 1990-tallet skjedde det nå og da - men aldri som en drømmemil.
Men i mer moderne tid har den kun vært på agendaen da kenyanske Faith Kipyegon i 2016 vant på 4:18.60 og Karoline Bjerkeli Grøvdal på sjetteplass forbedret Grete Waitz norske rekord fra 1978 - fra 4:26.90 til 4:26.23.

- Da Jakob Ingebrigtsen i fjor ble første norske løper til å vinne drømmemila, og i år signaliserte at han kunne tenke seg å forsøke å bli det samme på 1500 meter, ble valget ekstra lett. Men det er uansett sannsynlig at det i år hadde blitt drømmemil for kvinnene.
For bærekraft handler også om likestilling, og for dagens Oslo Bislett Games er bærekraft en bærebjelke, sier stevnedirektør Steinar Hoen.

Det var på slutten av 70-tallet og begynnelsen av det neste tiåret at Bislett for alvor ble synonymt med 1609 meter.
Sebastian Coe satte den første verdensrekorden med 3:48.95 i 1979. Rivalen Steve Ovett forbedret den til 3:48.8 året etter før Steve Cram i 1985 noterte seg for den tredje med det som fortsatt er gjeldende europarekord på 3:46.32. 24 små hundredeler bedre enn Jakobs vinnertid sist sommer.
Da Hicham El Guerrouj satte sin banerekord med 3:44.90 i det siste året i forrige årtusen var det da det nest beste løpet i verden noe sinne, og fortsatt er løpet det femte raskeste noen gang - bak marokkanerens 3:43.13 og 3:44.60 samt bestenoteringene til Noah Ngeny på 3:43:40 og Noureddine Morceli på 3:44.39.

Raskeste kvinne er irske Sonia O’Sullivan som i 1994 løp på 4:17.25.
Nederlandske Sifan Hassan holder verdensrekorden med 4:12.33 og hele ni løpere har løpt raskere enn den irske rekorden satt for snart 29 år siden.
Det kan det bli en endring på i år.
- Vi jobber med å sette sammen et sterkt felt, sier Hoen.
Drømmende om Drømmemila.

Bestenoteringer på en engelsk mil for herrer på Bislett:

3:44.90 Hicham El Guerrouj, MAR 1999

3:46.32 Steve Cram, GBR 1985

3:46.46 Jakob Ingebrigtsen, NOR 2022

3.47.48 Oliver Hoare, AUS 2022

3:47.65 Laban Rotich, KEN 1997

3:47.69 Steve Scott, USA 1982

3:47.78 Noureddine Morceli, ALG 1993

3:47.79 Jose Luis Gonzales, ESP 1985

3:47.88 John Kemboi Kibowen, KEN 1997

3:47.94 William Chirchir, KEN 2000

3:47.97 Daham Najim Bashir, QAT 2005