I 1960 ble det igjen arrangert EM i skøyter på Bislett. Endelig kom hjemmeseieren i sammendraget for Kupper´n. Knut Johannesen vant foran sovjetrusseren Boris Stenin med Roald Aas på tredje.
BUL vant Holmenkollstafetten på ny løyperekord.
I 1961 fikk en ny idrett sin debut på Bislett. Norge hadde fått tildelt VM i bueskyting. 128 deltagere fra 15 nasjoner stilte. I herreklassen vant amerikaneren Joe Thornton og i kvinneklassen Nancy Vonderheide også fra USA. Nordmennene hevdet seg ikke i mesterskapet, men det ble en hederlig niendeplass til Øivind Johannessen fra SK Vidar.
Ny seier og løyperekord til BUL i Holmenkollstafetten.
Et nytt EM på skøyter ble arrangert på Bislett i 1962 med stor norsk skuffelse i sammendraget med Kupper´n på femteplass. Sovjetrusseren Robert Merkulov forran franskmannen André Kouprianoff. USSR også på tredje ved Boris Stenin.
BUL herjet i Holmenkollstafetten disse årene. I 1962 var vinnertiden 48.27, bare et sekund bak rekorden fra året før.
I 1963 fikk vi de fem første verdensrekordene på skøyter på Bislett. Under nyvinningen landskamp på skøyter. Norge møtte den andre store skøytenasjonen på den tiden, Sovjetunionen. To av rekordene kom på 5000 m. Først Nils Aanes med 7.42,8 og halvtimen etter Kupper´n med 7.37,8. Ivar Erikssen satte rekord på 3000m med 4.33,0. To verdensrekorder i sammendraget (firkamp) Fred Anton Maier 181,625 poeng og så Nils Aanes 180,560. Alf Gjestvang vant 500 m og tangerte den uoffisielle verdensrekorden på lavlandsbaner.
En kraftig forbedring av løyperorden av BUL i Holmenkollstafetten med tiden 57.54.
1964 ble Terje Pedersen sitt år. Han satte to verdensrekorder i spyd i løpet av sommeren. Den første kom i landskampen mot Benelux-landene sin første dag 1. juli. I femte omgang kom superkastet som landet på 87,12 m, ny verdensrekord med 38 cm. Bislett publikummet var i ekstase, mens Pedersen selv var mer avmålt og utalte, - hva om jeg får full klaff?! Etter en god friidrettshelg for Norge ble landskampen vunnet 121,5 mot 88,5 til Benelux. Det ble satt to norske rekorder i tillegg til Pedersen. Odd Fuglem på 5000 m med 13.53,4 og Bjørn Bang Andersen med 17,94 i kule.
Ny landskamp samme år skulle bli grensesprengende for SK Vidar gutten Pedersen. Norge møtte Tsjekkoslovakia og tapte kampen 98 – 112. I andre omgang i spydkonkurransen skjedde det, den største rekordforbedringen i moderne friidrettshistorie, en forbedring med over fem prosent! – spydet fløy i det uendelige til det landa på 91,72 meter!
I Holmenkollstafetten senket på nytt BUL rekorden, nå til 47.51.
På skøyter satte Ant Antson ny verdensrekord med 4.27,3 på 3000 m dette året.
I 1965 ble nye grenser sprengt i friidrett på Bislett. Året starten historisk med at Norge fikk sin første verdensmester på Bislett i skøyter. Per Ivar Moe vant sammendraget foran finnen Jaukko Launonen med nederlenderen Ard Schenk på tredje. Det kom også en ny verdensrekord i dette VM, svenske Jonny Nilsson gikk på 7.33,2 på 5000 m.
14. juli ble en ny formidabel verdensrekord satt på Bislett. Langdistansefenomenet fra Australia, Ron Clarke ble første løper under 28 minutter på 10 000 m. Han hadde satt ny verdensrekord tidligere på året med 28.14,0. Når han kom i mål på Bislett etter 25 runder uten drahjelp, viste klokka utrolige 27.39,4. For nerdene tar vi med 1000 m passeringene: 2.41,5 – 5.25 – 8.11 – 10.58 – 13.45 – 16.33 – 19.23 – 22.13 – 24.59 og 27.33,2 i mål. Men en annen passering i løpet var også ny verdensrekord! Den nye 6 Miles rekorden var på 26.47,0. Så Clarke satte Bislett sine verdensrekorder i friidrett nr. 34 og 35 den kvelden.
Ny løyperekord til BUL i Holmenkollstafetten med 47.33. BUL sin sjuende seier på rad.
På høsten 1965 satte IL i BUL, SK Vidar og IK Tjalve seg ned for å diskutere framtida til de internasjonale friidrettsstevnene på Bislett. De ulike stevnene ble fram til nå arrangert av enkeltklubber. Det hadde blitt høyere kostnader for å arrangere disse stevnene da reisekostnadene økte og selv om friidrett fortsatt var en amatøridrett uten pengepremier, forventet norske og utenlandske friidrettsstjerner litt lommepenger. Eneste inntektskilde var inngangspenger. Noen av stevnene hadde opplevd noe labert oppmøte spesielt når det var regnvær på stevnedagen. For å fordele risikoen inngikk disse tre klubbene en allianse som skulle fungere som en regnværsforsikring. Bislettalliansen (The Bislett Alliance/Bislett Alliansen) ble stiftet november 1965. Alliansen har siden da stått som arrangør av alle internasjonale stevner og hovedstevnet ble bestemt til å hete Bislett Lekene/Bislett Games og utnevnelsen Bislettmedaljen ble innført. I denne sammenheng må Arne Haukvik nevnes, BUL-mannen som ble kjent som mannen med stråhatten og roperten på indre bane. Med impulser fra sine år som selger i USA var han en spydspiss i fornyingen og utviklingen av Bislett-stevnene. Han var manager for Ron Clarke og ble stevnesjef og promotør for Bislett Games i mange år.
I 1966 ble det satt to verdensrekorder av Fred Anton Maier under en fem-landskamp. Norge vant landskampen. Maier sine verdensrekorder kom på 10 000 m med 15.32,2 og i firekampen med 178,253 poeng. På 5000 m ble det også rekord ved nederlenderen Rudi Liebrechts. I Holmenkollstafetten klatret arrangørklubben Tjalve endelig tilbake til topps, ny løyperekord med 47.23. Bislett Games ble avholdt for første gang i regi av Bislettalliansen. Resten av dette tiåret skulle det ikke bli noen verdensrekorder i friidrett på Bislett. Banedekkerevolusjonen var i gang i friidrett. Kunststoffdekke skulle ikke bli lagt før inn på 70- tallet på Bislett. Bislettmedaljen ble delt ut for første gang. En aktiv fra hver av de tre allianseklubbene fikk medaljen. Terje Pedersen SK Vidar. Thor Helland IL i BUL og Carl Fredrik Bunæs «Bassen» IK Tjalve. Pedersen sine to verdensrekorder er nevnt. Helland hadde mange seire og gode tider på Bislett, hans norske og nordiske rekord på 3000 m med 7.54,8 var kanskje det beste løpet hans på Bislett. Bassen var en av våre store sprintere. Hans norske rekord på 400 m fra Bislett i 1963 på 46.6 var vel hans beste prestasjon.
1967 ble et nytt VM på skøyter arrangert på Bislett. Nederlenderen Kees Verkerk ble mester og satte ny verdensrekord i sammendraget med 178,058 poeng.
Bislettmedaljen ble tildelt Berit Berthelsen IL Tyrving og Kjellfred Weum IL i BUL. Berit Berthelsen hadde til da satt sju norske rekorder på Bislett som Berit Tøien for Hakadal IL. Samme år hadde hun satt enda en rekord i London med 6,45. Kjellfred Weum hadde satt utallige rekorder på 110m hekk. På Bislett dette året senket han rekorden til fantastiske 13.7.
Tjalve tok ny seier i Holmenkollstafetten dette året.
I 1968 var EM i skøyter en ny Fred Anton Maier maktdemonstrasjon med sammenlagtseier og en fantastisk verdensrekord på 10 000 m med 15.20,3. Men i et par før Maier hadde Per Willy Guttormsen allerede satt ny rekord med 15.25,9.
I friidrett fikk den Belgiske langdistanseløperen Gastron Roelants og Bislettyndlingen Ron Clarke Bislettmedaljen som de første utlendingene. Berit Berthelsen satte to norske rekorder i lengde på Bislett dette året, den siste ble legendarisk med 6.56 m som ble stående i 41 år. Andre som bemerket seg på Bislett var Tjalve løper Arne Kvalheim som slettet Arne Hamarsland sin 10 år gamle 1500 m rekord fra Bislett med 3.38,5. Kvalheim bidro nok godt da Tjalve satte ny løyperekord i Holmenkollstaffeten med 47.10
I 1969 satte Tjalve på ny løyperekord i Holmenkollstafetten med 46.58. Friidrettssesongen på Bislett var innholdsrik på nasjonalt nivå. Gular løperen Arne Risa med ny norsk rekord på 10 000 m med 28.46,4. Berit Ramstad fra Tyrving med norsk rekord på 800 m med 2.06,0 og Wenche Sørum fra Høybråten og Stovner satte norsk rekord på 1500 m med 4.28,0.
