Under Tysklands okkupasjon av Norge, ble den offisielle norske aktive idretten lagt ned fra november 1940 til den store frigjøringsdagen 8. Mai 1945. Aktiviteten på Bislett under okkupasjonen ble gjennomført av Nasjonal Samling (NS) et oppkonstruert nazifisert idrettsforbund. Det var smått med deltagelse og publikum på disse stevnene.
Før idretten la ned ble det noen arrangementer på Bislett i 1940. I starten av februar ble det avholdt et uoffisielt VM på Skøyter. Latvieren Alfons Berzin vant sammenlagt foran de to nordmennene Harry Haraldsen og Charles Mathiesen. En stor bandykamp mot Finland i flomlys og 10 000 på tribunen, endte med 1 – 2 i midten av februar. De ble arrangert noen mindre friidrettsstevner gjennom sommeren. 1. september ble det satt en norsk rekord i høyde som ble stående i 15 år. Erik Stai hoppet over 2 m, dette var også nordisk rekord.
Etter frigjøringen i 1945 tok aktiviteten seg sakte, men sikkert opp. De årlige aktivitetene som Holmenkollstafetten kom ikke i gang igjen før i 1946.
1946 ble et heidundrende år på Bislett stadion og flaggende vaiet i vinden titt og ofte. Tidlig på året ble NM på skøyter igjen lagt til Bislett. Aage Johansen vant sammenlagt tett fulgt av favoritten Charles Mathisen. Litt senere den vinteren ble det arrangert uoffisielt VM på Skøyter. Odd Lundberg vant sammenlagt foran Svensken Göthe Hedlund og med Charles Mathiesen på bronseplass. I Holmenkollstafetten vant det svenske laget Örgryte IF, noe de også gjorde de neste seks årene.
Europamesterskapet i friidrett på Bislett i 1946. Det første og foreløpig siste EM i friidrett av noe slag på norsk jord. Det var en stor oppgave å få dette gjennomført ett år etter krigen. Rapportene sier at det ble løst på best mulig måte. Mesterskapet som gikk over fire dager, ble høytidelig åpnet av Kong Haakon. Det ble et mesterskap hvor de store friidrettsnasjonene som Finland, Storbritannia, Sverige og Frankrike fikk flere mestere. Individuelt var nordmennene noe beskjedne på medaljefatet. Men sprinteren Haakon Tranberg var i superform og sikret sølvmedalje både på 100 m og 200 m. Men gullet til Norge kom. Godtfred Holmvang vant den spennende 10-kampen. Holmvang hadde kjempet jevnt med sovjetrusseren Kusnetsov i de første ni øvelsene. Men Kusnetsov hadde greid å få en ledelse som utgjorde 14 sekunder før den avsluttende 1500m. Holmvang løp en historisk 1500m foran et ekstatisk hjemmepublikum, han slo sovjetrusseren med 18 sekund, med den sensasjonelle tiden 4.15,8. Til sammenligning løp dagens (2022) verdensrekordholder, Kevin Mayer, på 4.36,11 da han satte sin verdensrekord i 2018.
I 1947 ble det første offisielle VM på skøyter siden 1939 arrangert på Bislett. Det ble finsk sammenlagtseier ved Lassi Parkkinen etter et durabelig oppgjør med Sverre Farstad. NM i friidrett var tilbake på Bislett. Martin Stokken fikk sitt gjennombrudd med seier på 5000 m og 3000 m hinder. For dette fikk Stokken Kongepokalen.
På det internasjonale stevnet denne sommeren fikk vi også se verdensrekord nummer 21 i friidrett på Bislett. Det amerikanske stafettlaget (Gordien, Smith, Dillard, Guida) løp på 1.52,8 på 1000 m.
10. november i 1947 fikk vi også det som regnes som publikumsrekord på Bislett. Over 32 000 tilskuere sies å ha overvært det sovjetrussiske laget Dynamo spille mot Skeid i skikkelig snøvær. Dynamo vant 7 – 0.
Høydepunktet i 1948 var den første offisielle A-landskampen i fotball. Norge slo det amerikanske OL-laget 11 – 0. Hele 24 300 tilskuere på tribunen kunne blant annet se at Odd Wang Sørensen satte norsk rekord med fem mål i en og samme landskamp.
I 1949 ble nok et VM på skøyter arrangert på Bislett. Ungareren Kornel Pajor vant sammenlagt foran nederlenderen Kees Broekman, Odd Lundberg sikret norsk bronse.
I 1949 ble også EM i boksing arrangert på Bislett. 98 boksere fra 16 land deltok. Det ble skrevet at Norge gjennomførte et prikkfritt og hyggelig arrangement. Men, noen norske medaljer ble det ikke.
I juli 1949 ble det arrangert tredagers landskamp i friidrett mellom Norden og USA. Amerikanerne vant poengsammendraget. Verdensrekord nr. 22 ble notert med 17,95 m i kule av amerikaneren Jim Fuchs. Noen dager senere på et ekstrastevne, satte amerikaneren Richard Ault ny verdensrekord på 440 yards hekk med tiden 52,2.
NM i friidrett på Bislett dette året tok Martin Stokken sin tredje Kongepokal for 14.36,6 på 5000m. Sleggekasteren Sverre Strandli satte norsk rekord med 52,94. Sverre Strandli ble en av Bislett stadion sine store gjennom det neste tiåret.
