I 1930 var aktiviteten på Bislett stort sett nasjonale stevner i friidrett. Holmenkollstafetten fortsetter å vokse og har blitt den store vårmønstringen for friidrettsklubbene.
I 1931 blir boksing introdusert for Bislettpublikummet. I juni arrangeres det et profesjonelt boksestevne med Otto von Porat som det store trekkplasteret. Den norske bokseren Porat ble Olympisk mester i 1924 hadde levd som bokser i USA etter dette. På Bislett denne gangen møtte han dansken Søren Jyde som Porat slo i OL-finalen i 1924. Porat vant på teknisk knockout i 5. runde. I 1931 var NM i friidrett tilbake på Bislett etter ett år i Bergen. Birger Halvorsen satte norsk rekord i høyde med 1.93,5 m. Kongepokalen gikk til Konrad Hauge for sine 54,8 på 400 m hekk.
I 1932 ble landskamp i friidrett introdusert for Bislett-publikummet. Et heltent norsk lag slo Sverige med 90 mot 79 poeng over disse to junidagene. I NM dette året tok igjen hekkeløperen Hauge kongepokalen med norsk rekordtangering både på 110 m hekk og 400 m hekk med henholdsvis 14,8 og 54,7.
I 1933 ble NM i friidrett arrangert i varmt sommervær. Det ble fem mesterskapsrekorder og norsk rekord på 4 x 100 m stafett, IK Tjalve med tiden 43,3. Kongepokalen gikk til Einar Tommelstad, ikke for sin innsatts på Bislett, men for sine triumfer i sprang innendørs på vinteren.
6. august 1934 ble det arrangert et historisk internasjonalt stevne på Bislett, hele fem verdensrekorder ble satt den dagen. Men moroa starta dagen før med verdensrekord i kule. Amerikaneren Jack Torrance støtte 17,40 m, det var 51 lengere enn gjeldene rekord. Dagen etter ble det altså satt fem verdensrekorder, Ben Eastman (USA) 500 m på 1.02,0, Percy Beard (USA) 120 yards og 110m hekk på 14,2, Jack Torrance (USA) kule kombinert med 28,68, Eulace Peacock (USA) 100 m på 10,3, USA (Peacock, Kane, Hardin, Eastman) 1000 m stafett på 1.53,3. Noen uker senere, 25. august, satt svensken Harald Andersson verdensrekord i diskos to ganger med 52,23 og 52,42. Under NM i friidrett dette året fikk Georg Braathe Kongepokalen for sin norske rekord på 5000 m på 14.57,2. Birger Halvorsen setter norsk- og skandinavisk rekord i høyde med 1,96 m. Brann satte norsk rekord på 4 x 100 m med 43,1. I landskampen mot Sverige 25. og 26. august tapte Norge klart med poengstillingen 69 – 104. Men det ble satt rekorder. Andersson sin verdensrekord er nevnt. Det ble satt tre norgesrekorder, Rolf Schønheyder 400 m på 48,8, Otto Berg lengde med 7,53 m, Johs Bognerud 5000 m på 14.53,1. I september ble et nytt profesjonelt boksestevne arrangert. Stor norsk dag med fire norske seire,blant annet til Pete Sanstøl som var en av våre store boksere med lang karriere i USA.
På vinteren i 1935 ble det arrangert VM på skøyter på Bislett. Det var Arbeiderenes Idrettsforbund (AIF) sitt mesterskap som gikk på Bislett samtidig som Landsforbundet for Idrett arrangerte sitt skøyte-VM på Frogner stadion. Historien rundt disse to forbundene er lang i tidsrommet 1924 til 1946 da de samlet seg til Norges Idrettsforbund (NIF). VM på Bislett i 1935 gikk sammenlagtseieren til Bernt Evensen, russeren Jakob Menikov tok sølvet og Haakon Pedersen bronse. NM i friidrett i 1935 gav ingen rekorder. Otto berg tok kongepokalen etter å bli dobbeltmester på 100 m og i lengde. I 1935 fikk vi også en av de store kampene i norsk boksehistorie da Pete Sanstøl, i sin siste kamp på norsk jord, skulle opp mot tidligere verdensmester Al Brown. «Panama Al Brown» var en stor stjerne i proffboksingen, i sin karriere tok han 131 proffseire, 12 uavgjort og bare 20 tap. Brown var unik på sin tid, han var den første latinamerikanske proffbokseren og han levde i et homofilt kjærlighetsforhold, som det het på den tiden. Pete Sanstøl på sin side endte opp med helle 99 proffseire av 111 kamper i sin karriere. Kampen på Bislett mellom Brown og Sanstøl gikk gjennom 10 spennende runder. Rogalendingen Sanstøl ble til slutt utropt til vinner.
I 1936 startet sesongen med EM på skøyter (AIF). Haakon Pedersen tok gullet foran russerne Anikanov og Melnikov. I det internasjonale friidrettsstevnet 27. august satte amerikaneren Forrest Towns en oppsiktsvekkende verdensrekord på 110 m hekk. Etter et perfekt løp ble han klokket inn på 13,7. Fra samme stevne kan nevnes ny banerekord i høyde med 2,01 av amerikaneren David Albritton. NM i friidrett på Bislett dette året fikk Odd Rasdal Kongepokalen, T & IF Viking løperen vant både 5000 m og 10 000m.
I 1937 var landskamp i friidrett mot Sverige høydepunktet på Bislett. Det var kappgjenger Edgard Bruun som satte overskriftene. Frisøren fra Oslo satte hele tre verdensrekorder i et løp. 3000 m på 12.23,8, 5000 m på 21.02,8 og i mål på denne 10 000 m ny, rekord på mila med 43.25,2. Bruun er en av våre store idrettsmenn han vant 20 norgesmesterskap, tok åtte Kongepokaler, satte verdensrekord på 25 000 m med 1.58.38,4 og på 2 timers gange med 25 263 m.
Det var få kvinner som fikk drive med idrett på Bislett de første 10-årene. Men i 1938 ble det arrangert landsturnstevne på Bislett. Av 5369 deltagere var 3407 kvinner.
I 1938 var NM i friidrett igjen tilbake til Bislett etter en snartur til Bergen i -37. Høydepunktet var Erik Sjøvall sin norske rekord på 100 m med 10,4. Hele fire mann under 11 blank i denne finalen. Kongepokalen til Odd Rasdal. Vinnertiden hans på 5000 m var 14.54,5.
Under NM i friidrett i 1939 tok Bergenseren Odd Rasdal igjen Kongepokal etter sitt tredje NM-gull på rad på 5000 m. Under dette NM fikk Haakon Tranberg sitt store gjennombrudd. Han tok seieren både på 100 m og 200m, tiden 21,5 på 200 meteren var ny norsk rekord. I 1939 ble flomlys installert på Bislett stadion. På høsten ble det spilt flere kveldskamper i fotball. 18. oktober slo Skeid Sarpsborg 4 – 1 foran 7500 tilskuere. Kampen var spesiell da Sarpsborg hadde slått Skeid i CUP-finalen tre dager tidligere. 1930-åra ble innholdsrike. Det neste 10-året ble todelt. Nazi-Tyskland og NS holdt sitt mørke grep over stadion i fem år, men så kom idrettsgleden og de store idretts-øyeblikkene tilbake. Mer om det i neste bolk.
