Norges mest brukte idrettsanlegg i antall treningstimer for skoler, bredde og elite. Et stadion for mangfold, store idrettsprestasjoner og masse glede.
70 verdensrekorder i friidrett, 18 verdensrekorder på skøyter, 10 EM på skøyter, 13 VM på skøyter, EM i friidrett i 1946, VM i halvmaraton i 1994, VM i bueskyting 1953, CUP-finaler i fotball, Vinter OL i 1952, Holmenkollstafetten, Bislett Games, seriefotball med Vålerenga, Skeid og Lyn, turn, boksing, håndball, isdans, kunstløp, speedway, langrenn, konserter og friidrettsstevner på alle nivåer.
Et unikt idrettssmykke i hjertet av Oslo feirer 100 år!
8. oktober 2022, Bislettalliansen.
Bislett stadion 1922 – 1929
Den offisielle åpningen av Bislett stadion fant sted 8. oktober 1922. Klubbhuset og hovedtribune var tegnet av Ole Sverre. Oslo Kommune startet planlegging av stadionet i 1917 og byggeprosessen pågikk godt inn i 1922. Det ble en storslått åpning den 8. oktober med oppvisning i flere idretter, turn, Tennis, boksing, bryting, fekting, friidrett, fotball, sykkel og ridning.
Det var på nyåret 1923 at idrettskonkurransene tok til på Bislett. Det første mesterskapet var NM i skøyter januar 1923, arrangert av Kristiania Idrætsforening, senere kjent som Oslo Idrettslag – OI. Den første norske mester på Bislett ble Ole Olsen fra arrangørklubben.
2. juni samme år ble den første Holmenkollstafetten arrangert. Arrangørklubben IK Tjalve tok seieren. 10 lag kjempet seg gjennom 10 etapper på åpningsarrangementet.
Den første verdensrekorden kom i 1924 under Torshaug IF sitt tredagers jubileumsstevne i juli. Nederlenderen Adriaan Paulens senket verdensrekorden på 500m til 1.03,8.
I 1925 ble det første internasjonale mesterskapet arrangert på Bislett. VM på skøyter gikk av stabelen i februar. Finnen Claes Thunberg ble verdensmester foran landsmannen Uno Pietilä. Nordmannen Roald Larsen sikret seg bronsen på hjemmebanen. I august i 1925 arrangerte Torshaug IF et såkalt amerikastevne. Der kom den andre verdensrekorden, endatil av en nordmann. Charles Hoff forbedret sin egen verdensrekord fra 4,21 m til 4, 23. I samme stevne ble det tre nye norske rekorder, Erling Aastad 7,45 i lengde, Christian Bruusgaard 4.02,9 på 1500 m og Johan Trandem 13,57 i kule.
De fire siste årene av dette tiåret var det friidretten som dominerte på Bislett stadion. NFIF arrangerte sine NM på Bislett fire år på rad. På NM i 1926 ble det satt flere norske rekorder. Kongepokalen gikk til Sverre Helgesen for sine 1.90 i høyde.
Kongepokalen i 1927 gikk til Per Oscar Andersen. Sprinteren vant både 100 m på 10,8 og 200 m på 22,2. 200 m tiden var tangering av han norske rekord fra NM året før. Under mesterskapet i 1928 satte Harald Stenerud norsk rekord med 50, 39, en rekord som skulle stå i hele 21 år. Stenerud vant også diskosgullet dette året. Det var Thorvald Minde som ble tildelt Kongepokalen for sine 15.30,3 på 5000 m. I 1929 ble NM en våt fornøyelse med regn begge dager. Tredobbelt Bergen i slegge var det vel ikke annet å forvente. Kongepokalen gikk til Gunnar Hagen for sine 14,34 i tresteg.
Bislett stadion 1930 – 1939
I 1930 var aktiviteten på Bislett stort sett nasjonale stevner i friidrett. Holmenkollstafetten fortsetter å vokse og har blitt den store vårmønstringen for friidrettsklubbene.
I 1931 blir boksing introdusert for Bislettpublikummet. I juni arrangeres det et profesjonelt boksestevne med Otto von Porat som det store trekkplasteret. Den norske bokseren Porat ble Olympisk mester i 1924 hadde levd som bokser i USA etter dette. På Bislett denne gangen møtte han dansken Søren Jyde som Porat slo i OL-finalen i 1924. Porat vant på teknisk knockout i 5. runde. I 1931 var NM i friidrett tilbake på Bislett etter ett år i Bergen. Birger Halvorsen satte norsk rekord i høyde med 1.93,5 m. Kongepokalen gikk til Konrad Hauge for sine 54,8 på 400 m hekk.
I 1932 ble landskamp i friidrett introdusert for Bislett-publikummet. Et heltent norsk lag slo Sverige med 90 mot 79 poeng over disse to junidagene. I NM dette året tok igjen hekkeløperen Hauge kongepokalen med norsk rekordtangering både på 110 m hekk og 400 m hekk med henholdsvis 14,8 og 54,7.
I 1933 ble NM i friidrett arrangert i varmt sommervær. Det ble fem mesterskapsrekorder og norsk rekord på 4 x 100 m stafett, IK Tjalve med tiden 43,3. Kongepokalen gikk til Einar Tommelstad, ikke for sin innsatts på Bislett, men for sine triumfer i sprang innendørs på vinteren.
6. august 1934 ble det arrangert et historisk internasjonalt stevne på Bislett, hele fem verdensrekorder ble satt den dagen. Men moroa starta dagen før med verdensrekord i kule. Amerikaneren Jack Torrance støtte 17,40 m, det var 51 lengere enn gjeldene rekord. Dagen etter ble det altså satt fem verdensrekorder, Ben Eastman (USA) 500 m på 1.02,0, Percy Beard (USA) 120 yards og 110m hekk på 14,2, Jack Torrance (USA) kule kombinert med 28,68, Eulace Peacock (USA) 100 m på 10,3, USA (Peacock, Kane, Hardin, Eastman) 1000 m stafett på 1.53,3. Noen uker senere, 25. august, satt svensken Harald Andersson verdensrekord i diskos to ganger med 52,23 og 52,42. Under NM i friidrett dette året fikk Georg Braathe Kongepokalen for sin norske rekord på 5000 m på 14.57,2. Birger Halvorsen setter norsk- og skandinavisk rekord i høyde med 1,96 m. Brann satte norsk rekord på 4 x 100 m med 43,1. I landskampen mot Sverige 25. og 26. august tapte Norge klart med poengstillingen 69 – 104. Men det ble satt rekorder. Andersson sin verdensrekord er nevnt. Det ble satt tre norgesrekorder, Rolf Schønheyder 400 m på 48,8, Otto Berg lengde med 7,53 m, Johs Bognerud 5000 m på 14.53,1. I september ble et nytt profesjonelt boksestevne arrangert. Stor norsk dag med fire norske seire,blant annet til Pete Sanstøl som var en av våre store boksere med lang karriere i USA.
På vinteren i 1935 ble det arrangert VM på skøyter på Bislett. Det var Arbeiderenes Idrettsforbund (AIF) sitt mesterskap som gikk på Bislett samtidig som Landsforbundet for Idrett arrangerte sitt skøyte-VM på Frogner stadion. Historien rundt disse to forbundene er lang i tidsrommet 1924 til 1946 da de samlet seg til Norges Idrettsforbund (NIF). VM på Bislett i 1935 gikk sammenlagtseieren til Bernt Evensen, russeren Jakob Menikov tok sølvet og Haakon Pedersen bronse. NM i friidrett i 1935 gav ingen rekorder. Otto berg tok kongepokalen etter å bli dobbeltmester på 100 m og i lengde. I 1935 fikk vi også en av de store kampene i norsk boksehistorie da Pete Sanstøl, i sin siste kamp på norsk jord, skulle opp mot tidligere verdensmester Al Brown. «Panama Al Brown» var en stor stjerne i proffboksingen, i sin karriere tok han 131 proffseire, 12 uavgjort og bare 20 tap. Brown var unik på sin tid, han var den første latinamerikanske proffbokseren og han levde i et homofilt kjærlighetsforhold, som det het på den tiden. Pete Sanstøl på sin side endte opp med helle 99 proffseire av 111 kamper i sin karriere. Kampen på Bislett mellom Brown og Sanstøl gikk gjennom 10 spennende runder. Rogalendingen Sanstøl ble til slutt utropt til vinner.
I 1936 startet sesongen med EM på skøyter (AIF). Haakon Pedersen tok gullet foran russerne Anikanov og Melnikov. I det internasjonale friidrettsstevnet 27. august satte amerikaneren Forrest Towns en oppsiktsvekkende verdensrekord på 110 m hekk. Etter et perfekt løp ble han klokket inn på 13,7. Fra samme stevne kan nevnes ny banerekord i høyde med 2,01 av amerikaneren David Albritton. NM i friidrett på Bislett dette året fikk Odd Rasdal Kongepokalen, T & IF Viking løperen vant både 5000 m og 10 000m.
I 1937 var landskamp i friidrett mot Sverige høydepunktet på Bislett. Det var kappgjenger Edgard Bruun som satte overskriftene. Frisøren fra Oslo satte hele tre verdensrekorder i et løp. 3000 m på 12.23,8, 5000 m på 21.02,8 og i mål på denne 10 000 m ny, rekord på mila med 43.25,2. Bruun er en av våre store idrettsmenn han vant 20 norgesmesterskap, tok åtte Kongepokaler, satte verdensrekord på 25 000 m med 1.58.38,4 og på 2 timers gange med 25 263 m.
Det var få kvinner som fikk drive med idrett på Bislett de første 10-årene. Men i 1938 ble det arrangert landsturnstevne på Bislett. Av 5369 deltagere var 3407 kvinner.
I 1938 var NM i friidrett igjen tilbake til Bislett etter en snartur til Bergen i -37. Høydepunktet var Erik Sjøvall sin norske rekord på 100 m med 10,4. Hele fire mann under 11 blank i denne finalen. Kongepokalen til Odd Rasdal. Vinnertiden hans på 5000 m var 14.54,5.
Under NM i friidrett i 1939 tok Bergenseren Odd Rasdal igjen Kongepokal etter sitt tredje NM-gull på rad på 5000 m. Under dette NM fikk Haakon Tranberg sitt store gjennombrudd. Han tok seieren både på 100 m og 200m, tiden 21,5 på 200 meteren var ny norsk rekord. I 1939 ble flomlys installert på Bislett stadion. På høsten ble det spilt flere kveldskamper i fotball. 18. oktober slo Skeid Sarpsborg 4 – 1 foran 7500 tilskuere. Kampen var spesiell da Sarpsborg hadde slått Skeid i CUP-finalen tre dager tidligere. 1930-åra ble innholdsrike. Det neste 10-året ble todelt. Nazi-Tyskland og NS holdt sitt mørke grep over stadion i fem år, men så kom idrettsgleden og de store idretts-øyeblikkene tilbake.
Under Tysklands okkupasjon av Norge, ble den offisielle norske aktive idretten lagt ned fra november 1940 til den store frigjøringsdagen 8. Mai 1945. Aktiviteten på Bislett under okkupasjonen ble gjennomført av Nasjonal Samling (NS) et oppkonstruert nazifisert idrettsforbund. Det var smått med deltagelse og publikum på disse stevnene.
Før idretten la ned ble det noen arrangementer på Bislett i 1940. I starten av februar ble det avholdt et uoffisielt VM på Skøyter. Latvieren Alfons Berzin vant sammenlagt foran de to nordmennene Harry Haraldsen og Charles Mathiesen. En stor bandykamp mot Finland i flomlys og 10 000 på tribunen, endte med 1 – 2 i midten av februar. De ble arrangert noen mindre friidrettsstevner gjennom sommeren. 1. september ble det satt en norsk rekord i høyde som ble stående i 15 år. Erik Stai hoppet over 2 m, dette var også nordisk rekord.
Etter frigjøringen i 1945 tok aktiviteten seg sakte, men sikkert opp. De årlige aktivitetene som Holmenkollstafetten kom ikke i gang igjen før i 1946.
1946 ble et heidundrende år på Bislett stadion og flaggende vaiet i vinden titt og ofte. Tidlig på året ble NM på skøyter igjen lagt til Bislett. Aage Johansen vant sammenlagt tett fulgt av favoritten Charles Mathisen. Litt senere den vinteren ble det arrangert uoffisielt VM på Skøyter. Odd Lundberg vant sammenlagt foran Svensken Göthe Hedlund og med Charles Mathiesen på bronseplass. I Holmenkollstafetten vant det svenske laget Örgryte IF, noe de også gjorde de neste seks årene.
Europamesterskapet i friidrett på Bislett i 1946. Det første og foreløpig siste EM i friidrett av noe slag på norsk jord. Det var en stor oppgave å få dette gjennomført ett år etter krigen. Rapportene sier at det ble løst på best mulig måte. Mesterskapet som gikk over fire dager, ble høytidelig åpnet av Kong Haakon. Det ble et mesterskap hvor de store friidrettsnasjonene som Finland, Storbritannia, Sverige og Frankrike fikk flere mestere. Individuelt var nordmennene noe beskjedne på medaljefatet. Men sprinteren Haakon Tranberg var i superform og sikret sølvmedalje både på 100 m og 200 m. Men gullet til Norge kom. Godtfred Holmvang vant den spennende 10-kampen. Holmvang hadde kjempet jevnt med sovjetrusseren Kusnetsov i de første ni øvelsene. Men Kusnetsov hadde greid å få en ledelse som utgjorde 14 sekunder før den avsluttende 1500m. Holmvang løp en historisk 1500m foran et ekstatisk hjemmepublikum, han slo sovjetrusseren med 18 sekund, med den sensasjonelle tiden 4.15,8. Til sammenligning løp dagens (2022) verdensrekordholder, Kevin Mayer, på 4.36,11 da han satte sin verdensrekord i 2018.
I 1947 ble det første offisielle VM på skøyter siden 1939 arrangert på Bislett. Det ble finsk sammenlagtseier ved Lassi Parkkinen etter et durabelig oppgjør med Sverre Farstad. NM i friidrett var tilbake på Bislett. Martin Stokken fikk sitt gjennombrudd med seier på 5000 m og 3000 m hinder. For dette fikk Stokken Kongepokalen.
På det internasjonale stevnet denne sommeren fikk vi også se verdensrekord nummer 21 i friidrett på Bislett. Det amerikanske stafettlaget (Gordien, Smith, Dillard, Guida) løp på 1.52,8 på 1000 m.
10. november i 1947 fikk vi også det som regnes som publikumsrekord på Bislett. Over 32 000 tilskuere sies å ha overvært det sovjetrussiske laget Dynamo spille mot Skeid i skikkelig snøvær. Dynamo vant 7 – 0.
Høydepunktet i 1948 var den første offisielle A-landskampen i fotball. Norge slo det amerikanske OL-laget 11 – 0. Hele 24 300 tilskuere på tribunen kunne blant annet se at Odd Wang Sørensen satte norsk rekord med fem mål i en og samme landskamp.
I 1949 ble nok et VM på skøyter arrangert på Bislett. Ungareren Kornel Pajor vant sammenlagt foran nederlenderen Kees Broekman, Odd Lundberg sikret norsk bronse.
I 1949 ble også EM i boksing arrangert på Bislett. 98 boksere fra 16 land deltok. Det ble skrevet at Norge gjennomførte et prikkfritt og hyggelig arrangement. Men, noen norske medaljer ble det ikke.
I juli 1949 ble det arrangert tredagers landskamp i friidrett mellom Norden og USA. Amerikanerne vant poengsammendraget. Verdensrekord nr. 22 ble notert med 17,95 m i kule av amerikaneren Jim Fuchs. Noen dager senere på et ekstrastevne, satte amerikaneren Richard Ault ny verdensrekord på 440 yards hekk med tiden 52,2.
NM i friidrett på Bislett dette året tok Martin Stokken sin tredje Kongepokal for 14.36,6 på 5000m. Sleggekasteren Sverre Strandli satte norsk rekord med 52,94. Sverre Strandli ble en av Bislett stadion sine store gjennom det neste tiåret.
Bislett stadion 1950– 1959
I dette tiåret var høydepunktet de Olympiske vinterleker i februar 1952. Vi fikk også åtte verdensrekorder i friidrett, tre av de satt av nordmenn. Sverre Strandli i slegge med 61,25 i 1952 og med 62,36 i 1953. Samme år satte også Audun Boysen verdensrekord på 1000m med 2.20,4. Ellers var ble stadion preget av skøytemesterskap, kunstløp, boksing, speedway, håndball, friidrett og fotball.
1950 Holmenkollstafetten fortsatte sin vekst blant de norske friidrettsklubbene, men også i 1950 vant det det svenske laget Örgryte IS.
1951 ble innledet med det første EM i skøyter på Bislett stadion. Folkehelten Hjallis (Hjalmar Johan Andersen) herjet med konkurrentene og tok sammenlagtseieren etter tre av fire mulige distanseseiere foran nederlenderen Wim van der Voort og nordmannen Henry Wahl. Bislettpublikummet fikk skikkelig drama med på kjøpet, Hjallis falt etter 11 runder etter å ha blitt blendet av en fotograf sin blitz. Hjallis fikk starte på nytt og gikk sine 25 runder på 17.28,6 som gav klar distanseseier og EM-tittelen.
NM i friidrett ble historisk dette året, endelig var kvinner og menn samlet til felles Norgesmesterskap. Den store profilen under mesterskapet var Jorunn Askersrud, hun fikk Kongepokalen etter å blitt mester på 60 m, 100 m, 200 m, 80 m hekk og i lengde. Sverre Strandli fikk Kongepokalen for menn etter nok et sleggegull. Ellers tok en av friidrettens sine store sitt første NM-gull dette året, Audun Boysen vant 800 m.
En ny landskamp i boksing mot Sverige ble også arrangert på høsten dette året. I tungvekt fikk Bislett se to unge tungvektsboksere på 18 år. Norske Bjarne Lingås møtte Svenske Ingemar Johansson. En jevn kamp endte med seier til Lingås. Lingås ble senere en av våre store amatørboksere og hadde også en kort proffkarriere med ti kamper og ni seiere. Johansson på sin side ble en av de store proffbokserne i tungvekt, ubeseiret fra 1952 – 59, og fikk sin tittelkamp om VM beltet i 1959. Det beltet tok han da han beseiret Floyd Patterson. Men på Bislett fikk han altså «juling» av en nordmann i 1951.
Under de 6. olympiske vinterleker i Oslo 1952 var Bislett stadion i sentrum av begivenhetene. Åpningsseremonien, skøyteløpene, kunstløpene og avslutningsseremonien var på Bislett. Under åpningsseremonien brakte skikongen Lauritz Bergendahl olympiafakkelen inn på stadion, mens Eigil Nansen tente ilden på stadion. Prinsesse Ragnhild erklærte lekene for åpnet. Skihopperen Torbjørn Falkanger avga den olympiske ed. Hjallis var norsk flaggbærer. Selve stadion fikk flere bygningstekniske oppgraderinger før OL og hele stadion var nå i betong, og ble stående slik til 2004. Arkitekt Frode Rinnan stod for ombyggingen før OL slik han hadde gjort i byggeprosessen fra tretribuner til betongtribuner 1938 – 1940.
Det idrettslige på Bislett under OL ble en stor suksess. På skøyter ble «Kong-Glad» skapt, Hjallis ble suveren olympiskmester på 5000 m og 10 000 m. Han tok også gullet på 1500 m, men bare to tideler foran nederlenderen Wim van der Voorts, her tok Roald Aas bronsen. Amerikaneren Ken Henry tok gullet på 500 m. Her ble det norsk bronse ved Arne Johansen. Bronse tok også Sverre Haugli på 5000 m. Under kunstløpkonkurransene på Bislett ble det ikke norske medaljer. Single for kvinner ble vunnet av engelske Jeanette Altwegg, single menn av amerikaneren Richard Button og i parløp vant det tyske paret Ria og Paul Frank. Bislett hadde også en oppvisningskamp i bandy under OL-dagene. OL i Oslo ble en stor suksess hvor Norge toppet medaljetabellen med 7 gull, 3 sølv og 6 bronse. I tillegg til Bislett ble lekene avholdt på Norefjell, Holmenkollen, Rødkleiva og Jordal Amfi.
Avslutningsseremonien ble holdt på kvelden 25. februar. Kunstløpoppvisning og 40 bunadskledde barn danset isdans var en del av seremonien, før lyset ble slukket og 20 minutter fyrverkeri avsluttet OL på Bislett stadion.
I 1952 skjedde det også store ting på Bislett i friidrett. Under landskamp mot Finland satte Sverre Strandli en sterk verdensrekord i slegge med 61,25 m. På NM samme år tok Strandli på nytt Kongepokalen. I dette NM på Bislett fikk høydevinner Berit Tomter Kongepokalen for kvinner. Ellers var det mange gjengangere som vant. Rune Nilsen vant tresteg for sjette gang. Erling Kaas vant stav for åttende gang på rad. Ellers ble alle flatløpene vunnet av Ragnhild Sørum. Kvinnene sin lengste distanse på den tiden var 200 m!
Høydepunktene i 1953 skjedde på friidrettsbanen. Sverre Strandli forbedret sin sleggeverdensrekord til 62,36 m under Oslo Lekene. Seinere på høsten klemte Audun Boysen til med ny verdensrekord på 1000 m med 2.20,4, en rekordforbedring med hele åtte tideler. Boysen forbedret denne rekorden to ganger, men det var ikke på Bislett.
Håndball ble også jevnlig spilt på Bislett. I året 1953 ble en av de store landskampene spilt, herrelandslaget tapte 7 – 18 for Jugoslavia. På den tiden bestod lagene som i fotball av 11 spillere. Ellers ble dette året et tredagersritt i landeveissykkel avsluttet inne på Bislett. Svenske Nils «Bagar`n» Johansen vant etappen på Bislett. Dette var eneste gang sykkel uten motor fikk boltre seg på stadion. Et fullsatt Bislett fikk også se at Norge tape 2-3 mot Saar i VM-kvalifisering i fotball.
I holmenkollstafetten ble det endelig norsk seier etter sju år med Örgryte. Arrangørklubben IK Tjalve vant på den gode tiden 49.59.
I 1954 sikret et nytt lag fra Sverige seg seieren i Holmenkollstafetten, Södertälje IF. NM i Skøyter gikk på Bislett med comeback og seier til Hjallis i sammendraget. Det store internasjonale mesterskapet dette året var VM i kunstløp og isdans. Mesterskapet ble arrangert både på Bislett og Jordal. Single kvinner ble vunnet av tyske Gundi Busch og single menn av amerikaneren Hayes Allan Jenkins.
I 1955 fikk vi fire nye verdensrekorder i friidrett oppnådd på tre forskjellige stevner. Den mest legendarisk var nok på 800 m den 14. august. Både Audun Boysen og belgieren Roger Moens løp under den gjeldende rekorden med henholdsvis 1.45,9 og 1.45,7. Moens fikk verdensrekorden, men Boysen måtte nøye seg med norsk- og nordisk rekord. Den norske rekorden på 1.45,9 ble stående i 37 år. Tidligere i sesongen satte finske Pentti Karvonen verdensrekord på 3000 m hinder med tiden 8.45,4. I september fikk Bislett to rekorder i ett løp. På 1500 m delte ungareren Laszlo Tabori og dansken Gunnar Nielsen seieren med 3.40,8, dette var tangering av gjeldende rekord. Men rekord er rekord.
NM i friidrett på Bislett ble et flott mesterskap med mange gode resultater av kjente navn. Etter at Bislett hadde hatt brorparten av mesterskapene siden åpningen 1922 (17 ganger) var dette siste NM på stadion fram til 2006. Bjørn Thorkildsen tok Kongepokalen for menn etter å ha vunnet høyde og Multitalentet Reidun Buer tok Kongepokalen for kvinner. Buer vant 60 m, 200 m og stafett. Egil Danielsen vant spyd. Ernst Larsen 3000 m hinder suverent. Audun Boysen vant 400 m og 800 m. Arne Hammersland vant 1500m. Edith Todnem vant kule og diskos.
I 1955 må også speedway nevnes. Det var arrangert speedway stevner på Bislett flere ganger. 4. juli var hadde Bislett æren av å arrangere kontinentalfinalen. 25 000 tilskuere fikk se den norske speedwayhelten Stompa (Henry Andersen) vinne hele sulamitten foran skuffa svenske speedwaystjerner. I Holmenkollstafetten tok IL i BUL Oslo seieren.
1956 ble det arrangert nytt VM på skøyter på Bislett. Sovjetrusserne tapetserte pallen. Oleg Gontsjarenko vant sammenlagt foran Robert Merkulov og Evgenij Grisjin. Torstein Seiersten var beste norsk i sammendraget med fjerdeplass og Kupper`n (Knut Johannesen) ble nummer sju. Ny seier til IL i BUL i Holmenkollstafetten.
1957 ble innledet med EM på Skøyter hvor Gontsjarenko tok sammenlagtseieren, men denne gangen slo nordmennene tilbake. Kupper`n tol sølvet og Roar Aas bronsen. I august dette året fikk vi verdensrekord nummer 31 på Bislett. Amerikaneren Josh Culbreath løp 440 yards hekk på 50,5. I Holmenkollstafetten slo IK Tjalve tilbake med seier.
I 1958 var det et stykke mellom høydepunktene på Bislett. I Holmenkollstafetten vant IK Tjalve igjen.
VM på skøyter var høydepunktet på Bislett i 1959. Kupper`n var favoritt etter å ha vunnet EM to uker tidligere. Men det ble en sammenlagtpall uten nordmenn. Dobbeltseier for Finland med Juhani Järvinen som verdensmester og Toivio Salonen på sølvplass. Sovjetrusser Robert Merkulov tok bronsen foran Kupper`n på fjerde. I Holmenkollstafetten var IL i BUL tilbake på topp.
Bislett stadion 1960– 1969
Dette tiåret preges av fire fantastiske verdensrekorder i friidrett. SK Vidar sin Terje Pedersen satte to rekorder i 1964. 87,12 i juli og i september den grensesprengende rekorden på 91.72 m. I 1965 ble Ron Clarke den første i verden under 28 minutter på 10 000m. Han senket sin egen verdensrekord med 34,6 sekunder til 27.39,4. I samme løp passerte australieren 6 Miles på 26.47,0 som også var ny verdensrekord.
I 1960 ble det igjen arrangert EM i skøyter på Bislett. Endelig kom hjemmeseieren i sammendraget for Kupper´n. Knut Johannesen vant foran sovjetrusseren Boris Stenin med Roald Aas på tredje.
BUL vant Holmenkollstafetten på ny løyperekord.
I 1961 fikk en ny idrett sin debut på Bislett. Norge hadde fått tildelt VM i bueskyting. 128 deltagere fra 15 nasjoner stilte. I herreklassen vant amerikaneren Joe Thornton og i kvinneklassen Nancy Vonderheide også fra USA. Nordmennene hevdet seg ikke i mesterskapet, men det ble en hederlig niendeplass til Øivind Johannessen fra SK Vidar.
Ny seier og løyperekord til BUL i Holmenkollstafetten.
Et nytt EM på skøyter ble arrangert på Bislett i 1962 med stor norsk skuffelse i sammendraget med Kupper´n på femteplass. Sovjetrusseren Robert Merkulov forran franskmannen André Kouprianoff. USSR også på tredje ved Boris Stenin.
BUL herjet i Holmenkollstafetten disse årene. I 1962 var vinnertiden 48.27, bare et sekund bak rekorden fra året før.
I 1963 fikk vi de fem første verdensrekordene på skøyter på Bislett. Under nyvinningen landskamp på skøyter. Norge møtte den andre store skøytenasjonen på den tiden, Sovjetunionen. To av rekordene kom på 5000 m. Først Nils Aanes med 7.42,8 og halvtimen etter Kupper´n med 7.37,8. Ivar Erikssen satte rekord på 3000m med 4.33,0. To verdensrekorder i sammendraget (firkamp) Fred Anton Maier 181,625 poeng og så Nils Aanes 180,560. Alf Gjestvang vant 500 m og tangerte den uoffisielle verdensrekorden på lavlandsbaner.
En kraftig forbedring av løyperorden av BUL i Holmenkollstafetten med tiden 57.54.
1964 ble Terje Pedersen sitt år. Han satte to verdensrekorder i spyd i løpet av sommeren. Den første kom i landskampen mot Benelux-landene sin første dag 1. juli. I femte omgang kom superkastet som landet på 87,12 m, ny verdensrekord med 38 cm. Bislett publikummet var i ekstase, mens Pedersen selv var mer avmålt og utalte, - hva om jeg får full klaff?! Etter en god friidrettshelg for Norge ble landskampen vunnet 121,5 mot 88,5 til Benelux. Det ble satt to norske rekorder i tillegg til Pedersen. Odd Fuglem på 5000 m med 13.53,4 og Bjørn Bang Andersen med 17,94 i kule.
Ny landskamp samme år skulle bli grensesprengende for SK Vidar gutten Pedersen. Norge møtte Tsjekkoslovakia og tapte kampen 98 – 112. I andre omgang i spydkonkurransen skjedde det, den største rekordforbedringen i moderne friidrettshistorie, en forbedring med over fem prosent! – spydet fløy i det uendelige til det landa på 91,72 meter!
I Holmenkollstafetten senket på nytt BUL rekorden, nå til 47.51.
På skøyter satte Ant Antson ny verdensrekord med 4.27,3 på 3000 m dette året.
I 1965 ble nye grenser sprengt i friidrett på Bislett. Året starten historisk med at Norge fikk sin første verdensmester på Bislett i skøyter. Per Ivar Moe vant sammendraget foran finnen Jaukko Launonen med nederlenderen Ard Schenk på tredje. Det kom også en ny verdensrekord i dette VM, svenske Jonny Nilsson gikk på 7.33,2 på 5000 m.
14. juli ble en ny formidabel verdensrekord satt på Bislett. Langdistansefenomenet fra Australia, Ron Clarke ble første løper under 28 minutter på 10 000 m. Han hadde satt ny verdensrekord tidligere på året med 28.14,0. Når han kom i mål på Bislett etter 25 runder uten drahjelp, viste klokka utrolige 27.39,4. For nerdene tar vi med 1000 m passeringene: 2.41,5 – 5.25 – 8.11 – 10.58 – 13.45 – 16.33 – 19.23 – 22.13 – 24.59 og 27.33,2 i mål. Men en annen passering i løpet var også ny verdensrekord! Den nye 6 Miles rekorden var på 26.47,0. Så Clarke satte Bislett sine verdensrekorder i friidrett nr. 34 og 35 den kvelden.
Ny løyperekord til BUL i Holmenkollstafetten med 47.33. BUL sin sjuende seier på rad.
På høsten 1965 satte IL i BUL, SK Vidar og IK Tjalve seg ned for å diskutere framtida til de internasjonale friidrettsstevnene på Bislett. De ulike stevnene ble fram til nå arrangert av enkeltklubber. Det hadde blitt høyere kostnader for å arrangere disse stevnene da reisekostnadene økte og selv om friidrett fortsatt var en amatøridrett uten pengepremier, forventet norske og utenlandske friidrettsstjerner litt lommepenger. Eneste inntektskilde var inngangspenger. Noen av stevnene hadde opplevd noe labert oppmøte spesielt når det var regnvær på stevnedagen. For å fordele risikoen inngikk disse tre klubbene en allianse som skulle fungere som en regnværsforsikring. Bislettalliansen (The Bislett Alliance/Bislett Alliansen) ble stiftet november 1965. Alliansen har siden da stått som arrangør av alle internasjonale stevner og hovedstevnet ble bestemt til å hete Bislett Lekene/Bislett Games og utnevnelsen Bislettmedaljen ble innført. I denne sammenheng må Arne Haukvik nevnes, BUL-mannen som ble kjent som mannen med stråhatten og roperten på indre bane. Med impulser fra sine år som selger i USA var han en spydspiss i fornyingen og utviklingen av Bislett-stevnene. Han var manager for Ron Clarke og ble stevnesjef og promotør for Bislett Games i mange år.
I 1966 ble det satt to verdensrekorder av Fred Anton Maier under en fem-landskamp. Norge vant landskampen. Maier sine verdensrekorder kom på 10 000 m med 15.32,2 og i firekampen med 178,253 poeng. På 5000 m ble det også rekord ved nederlenderen Rudi Liebrechts. I Holmenkollstafetten klatret arrangørklubben Tjalve endelig tilbake til topps, ny løyperekord med 47.23. Bislett Games ble avholdt for første gang i regi av Bislettalliansen. Resten av dette tiåret skulle det ikke bli noen verdensrekorder i friidrett på Bislett. Banedekkerevolusjonen var i gang i friidrett. Kunststoffdekke skulle ikke bli lagt før inn på 70- tallet på Bislett. Bislettmedaljen ble delt ut for første gang. En aktiv fra hver av de tre allianseklubbene fikk medaljen. Terje Pedersen SK Vidar. Thor Helland IL i BUL og Carl Fredrik Bunæs «Bassen» IK Tjalve. Pedersen sine to verdensrekorder er nevnt. Helland hadde mange seire og gode tider på Bislett, hans norske og nordiske rekord på 3000 m med 7.54,8 var kanskje det beste løpet hans på Bislett. Bassen var en av våre store sprintere. Hans norske rekord på 400 m fra Bislett i 1963 på 46.6 var vel hans beste prestasjon.
1967 ble et nytt VM på skøyter arrangert på Bislett. Nederlenderen Kees Verkerk ble mester og satte ny verdensrekord i sammendraget med 178,058 poeng.
Bislettmedaljen ble tildelt Berit Berthelsen IL Tyrving og Kjellfred Weum IL i BUL. Berit Berthelsen hadde til da satt sju norske rekorder på Bislett som Berit Tøien for Hakadal IL. Samme år hadde hun satt enda en rekord i London med 6,45. Kjellfred Weum hadde satt utallige rekorder på 110m hekk. På Bislett dette året senket han rekorden til fantastiske 13.7.
Tjalve tok ny seier i Holmenkollstafetten dette året.
I 1968 var EM i skøyter en ny Fred Anton Maier maktdemonstrasjon med sammenlagtseier og en fantastisk verdensrekord på 10 000 m med 15.20,3. Men i et par før Maier hadde Per Willy Guttormsen allerede satt ny rekord med 15.25,9.
I friidrett fikk den Belgiske langdistanseløperen Gastron Roelants og Bislettyndlingen Ron Clarke Bislettmedaljen som de første utlendingene. Berit Berthelsen satte to norske rekorder i lengde på Bislett dette året, den siste ble legendarisk med 6.56 m som ble stående i 41 år. Andre som bemerket seg på Bislett var Tjalve løper Arne Kvalheim som slettet Arne Hamarsland sin 10 år gamle 1500 m rekord fra Bislett med 3.38,5. Kvalheim bidro nok godt da Tjalve satte ny løyperekord i Holmenkollstaffeten med 47.10
I 1969 satte Tjalve på ny løyperekord i Holmenkollstafetten med 46.58. Friidrettsseongen på Bislett var innholdsrik på nasjonalt nivå. Gular løperen Arne Risa med ny norsk rekord på 10 000 m med 28.46,4. Berit Ramstad fra Tyrving med norsk rekord på 800 m med 2.06,0 og Wenche Sørum fra Høybråten og Stovner satte norsk rekord på 1500 m med 4.28,0.
Bislett stadion 1970– 1979
I dette tiåret fikk endelige kvinnene en større plass i organiserte konkurranser. Grete Waitz SK Vidar setter i 1975 og -76 de to første verdensrekordene for kvinner på Bislett. Første uoffisielle NM finaler i fotball for kvinner blir spilt og kvinnene får sin debut i Holmenkollstaffet. I tillegg til Grete settes det åtte sterke verdensrekorder i friidrett og tre på skøyter. Bislett stadion fikk et moderne kunststoffdekke på friidrettsbanen i 1971 som bidrog sterkt til mange rekorder.
1970
VM på Skøyter innleder tiåret med nederlenderen Ard Schenk som mester foran Magne Thomassen og med Kees Verkerk på tredje. På skøyter ble også verdensrekord i sprintfemkamp dette året med 164,700 poeng av svenske Ove König
Tangering av norsk rekord på 3000 m tilhørende Thor Helland av Arne Kvalheim på 7.54,8.
Norsk rekord i høyde av Anne Lise Wærnes SK Freidig med 1.74 og Kari Karlsen Oslo IL med 1.75. Amerikaneren Ralph Boston får Bislettmedaljen. Lengdehopperen Boston hadde tatt henholdsvis gull, sølv og bronse i de tre foregående OL.
IL Gular fra Bergen tar sin første seier i Holmenkollstafetten på ny løyperekord 46.47.
1971
Ny verdensrekord til nederlenderen Ard Schenk i firkamp med 171,317 poeng. Per Halle Sturla IF setter ny rekord på 10 000 m med 28.36,4. Ny rekord på 3000 m hinder av Sverre Sørnes IL Gular med tiden 8.26,4. Norsk rekord i Kule av Bjørn Bang Andersen IL i BUL med 18,94. IL i BUL med rekord på 4x200 m stafett for menn med 1.27,4. Norge med landslagsrekord på 4x400 m stafett for menn to ganger, 3.09,1 og 3.08,9.
Den Polske spydkasteren Janusz Sidlo får Bislettmedaljen.
Holmenkollstafetten avlyses på grunn av arbeid med banen på Bislett.
1972
VM på skøyter vinnes av Ard Schenk foran Roar Grønvold og Jan Bols. Nederlenderne er sterke disse årene.
Fotballturneringen Norway Cup spiller sine finaler på Bislett for første gang.
Ny norsk rekord av Per Halle IF Sturla på 3000 m med 7.50,6. På 4x100 m stafett menn for landslag, satte Norge tre norske rekorder på Bislett denne sesongen, 2 ganger 40,7 og 40,2. IL Gular med norsk rekord for menn på 4x400 m med 3.14,1
Gular vinner Holmenkollstafetten.
1973
Verdensrekord på 4x1500 m stafett menn, New Zealand (Polhill, Walker, Dixon, Quax) 14.40,4
Første uoffisielle CUP-finale i fotball for kvinner på Bislett med
Norsk rekord av Arne Kvalheim med 7.47,2 på 3000m og med 13.30,4 på 5000 m. Knut Kvalheim med norsk rekord på 3000 m Hinder med 8.25,6. Leif Roar Falkum setter to norske rekorder i høyde, først for Sunndal IL med 2.13 så for IK Tjalve med 2.14. Ny norsk rekord av Wilhelm Sorteberg IF Kamp-Vestheim i stav med 4,82. Kristen Fløgstad Kristiansands IF første mordmann over 8 meter i lengde, rekorden som ble stående i 46 år. BUL setter norsk rekord på 4x100 m stafett for menn med 40,9. Også for landslag for menn ble det ny rekord med 40,1. Gular forbedrer sin rekord på 4x400 m til 3.14,1. Fire Bislettmedaljer blir delt ut, Arne Risa IL Gular, Arne Kvalheim IK Tjalve, Bjørn Bang Andersen IL i BUL og Kristen Fløgstad Kristiansand IF.
Tjalve tilbake på topp i Holmenkollstafetten med ny løyperekord på 46.45.
BUL slår Ullensaker/Kisa 5 -1 i det første uoffisielle NM i fotball for kvinner på Bislett.
1974
Ny verdensrekord på 1000 m Rick Wohlhuter USA 2.13,9
Norsk rekord på en engelsk mil av Knut Kvalheim IK Tjalve med 3.56,2 som ble stående i 38 år. Han satte også norsk rekord på 3000 m dette året 7.42,4. Ny norsk rekord på 10 000 m av Knut Børø Strindheim IL med 28.14,6
Bislettmedaljen til den kenyanske mellomdistanseløperen Mike Boit.
Gular slår tilbake og vinner Holmenkollstafetten på ny løyperekord, 46.41.
BUL slår Trondheims-Ørn 3 -1 i den uoffisielle CUP-finalen i fotball.
1975
Nok et VM på skøyter og med en ny nederlender som mester, Harm Kuipers fulgt av to sovjetrussere, Vladimir Ivanov og Jurij Kondakov.
Så endelig skjer i en landskamp i friidrett mellom Norge, Sverige og Øst-Tyskland, verdensrekord på 3000 m av Grete Andersen 8.46,6. I samme landskamp blir det verdensrekord av svenske Anders Gärderud på 3000 m hinder med 8.10,4
Kvinnene får også endelig delta i Holmenkollstafetten, IL Tyrving blir første vinnere med tiden 60.44. I herreklassen vinner IK Tjalve med 46.52.
Knut Børø forbedrer sin norske rekord på 10 000m med tiden 27.56,2.
Wilhelm Sorteberg forbedrer sin norske rekord i stav til 4,90. Knut Hjeltes to med to rekorder i diskos, 60,40 i juni og 61,52 i juli.
Bislettmedaljen til Grete Waitz SK Vidar og Rick Wohlhuter USA.
BUL slår Trondheims-Ørn 3-1 som foregående år i CU-finalen.
1976
EM i skøyter dette året ble historisk med fire norsk øverst, de fire S-ene. Europamester ble Kay Stenshjemmet foran Sten Stensen, Jan Egil Storholt og Amund Sjøbrend. Sten Stensen setter verdensrekord på 5000 m med 14.50,31.
Nygift og med nytt etternavn forbedret Grete Waitz verdensrekorden sin fra året før til 8.45,4
John Walker fra New Zealand satte ny verdensrekord på 2000 m med 4.51,4
Norsk rekord på 1500 m av Lars Martin Kaupang Larvik IF på 3.37,4 som ble stående i 36 år. Knut Hjeltnes IL Gular med norsk rekord i kule med resultatet 19,77.
Bislettmedaljen til to newzealandere, Johan Walker og Rod Dixon.
I Holmenkollstafetten vinner Tyrving kvinneklassen og Gular herreklassen.
BUL vinner 4 – 2 over Asker i CUP-finalen.
1977
Bislettmedaljen til diskoskaster Ludvik Danek fra Tsjekkoslovakia.
I Holmenkollstafetten vinner Tyrving kvinneklassen på tiden 58.58 og Gular herreklassen med ny rekord, 46,25.
1978
EM på skøyter med sovjetrusseren Sergeij Martsjuk som mester foran Sten Stensen og Jan Egil Storholt.
Henry Rono Kenya verdensrekord på 3000 m med 7.32,1.
Thorill Gylder ny verdensrekord på 5000 m kappgang med 23.17,5
Bislettmedaljen til Dwight Stones USA, Miklos Nemeth Ungarn, Henry Rono Kenya, Knut Kvalheim IK Tjalve, Terje Thorslund Nittedal IL.
Ny Tyrving seier i kvinneklassen i Holmenkollstafetten, mens i herreklassen var BUL tilbake på topp for første gang siden 1965.
1979
På VM dette året kom en suveren amerikaner og vant alle distanser og satte ny verdensrekord i sammendraget med 162,973 poeng. En ny skøytestjerne var født, Eric Heiden var hans navn.
I løpet av 12 dager i juli satte briten Sebastian Coe to verdensrekorder. Først på 800 m med 1.42,33 og så på en engelsk Mile med 3.48,95.
CUP-finalen i fotball for kvinner. BUL slo Sprint-Jeløy 4 – 1. Dette var første året det ble delt ut Kongepokal for kvinnefotball.
Ny norsk rekord på 400 m hekk av Bo Breigan Fredrikstad IF på tiden 51,71. Eva Paulsen Skardal IL i BUL med norsk rekord to ganger på 100 m, 12.07 og 11,95.
Bislettmedaljen til Sebastian Coe GBR.
Nye seire til Tyrving og BUL i Holmenkollstafetten.
Ingrid Kristiansen preger dette tiåret med sine fire verdensrekorder på Bislett. To på 5000 m og to på 10 000 m. 30.13,74 på 10 000 m i 1986 må være en av de sterkeste rekordene satt på stadion. Ellers herjer britene på Bislett. Sebastian Coe og Steve Ovett med to rekorder hver og Dave Moorcroft og Steve Cram med hver sin rekord. Marokkaneren Said Aouita setter også verdensrekord på 5000 m.
Oslo Maraton blir arrangert for første gang i 1981. Skøyter har sitt siste mesterskap på Bislett i 1986.
1980
Sebastian Coe setter sin tredje verdensrekord på Bislett, med 2.13,4 på 1000 under Bislett Games 1. juli. En annen brite forbedrer samme kveld rekorden Coe satte året før på en engelsk mil, Steve Ovett løper på 3,48,8. Fjorten dager senere tar også Ovett verdensrekorden på 1500 m under Oslo Games på tiden 3.32,09. Steve Ovett blir ikke overraskende tildelt Bislettmedaljen.
I Holmenkollstafetten vinner IL i BUL sin første seier i kvinneklassen med ny rekord, 58,30. BUL tar også seier i herreklassen.
Norske rekorder i friidrett: Hilde Fredriksen Grorud IL, 100 m hekk 13,59. Ingerid Quale Lørenskog IL, Diskos 50,60. IL i BUL kvinner, 4x200 m stafett 1.38,8.
1981
Under VM på skøyter blir det tredobbelt norsk, Amund Sjøbrend mester foran Kay Stenshjemmet og Jan Egil Storholt.
Under Bislett Games får Bislettpublikummet en ny norsk langdistanseyndling, Ingrid Christensen imponerer med ny verdensrekord på 5000 m med 15.28,43. Samme kveld forbedrer Sebastian Coe sin verdensrekord på 1000 m med tiden 2.12,18. Mac Wilkins USA og Don Quarrie JAM får Bislettmedaljen. Bislettalliansen starter opp Oslo Maraton med målgang inne på Bislett stadion og start i utenfor. I åpningsåret ble helmaraton vunnet av briten Hugh Jones på 2.13,06 og Sissel Grottenberg Sarpsborg IL på 2.51.02. I Holmenkollstafetten vinner igjen BUL begge klasser, kvinnelaget med løyperekord, 58,12.
Norske rekorder i friidrett: Ingunn Flathus IL Heming, 5000 m 17.05,05. Ingrid Christensen IL Skjalg, 5000 m 15.28,42. Hilde Fredriksen Grorud IL, 100 m hekk 13,39.
1982
Under EM på skøyter vinner svenske Tomas Gustavson foran norske Rolf Falk-Larsen med nederlandske Hilbert van der Duim. Gustavson setter også verdensrekord på 10 000 m med 14.23,59.
Under Bislett Games slår Briten Dave Moorcroft til med ny verdensrekord på 5000 m med tiden 13.00,40. Ingrid Kristiansen IL Skjalg, Knut Hjeltnes IL Gular, Mary Decker-Tabb USA og Steve Scott USA blir tildelt Bislettmedaljen.
Under Oslo Maraton setter Grete Waitz uoffisiell verdensrekord på halvmaraton med 1.07,50.
To nye lag vinner Holmenkollstafetten, Raufoss IL kvinneklassen og IF Minerva herreklassen.
Norske rekorder i friidrett: Mona Evjen Bodø og Omegn IF, 100 m 11,72. Grethe Waitz SK Vidar, 5000 m, 15.28,42. Hilde Bratvold Hamar IL, spyd 60,88. IL i BUL kvinner, 4x200 m stafett 1.37,59.
1983
Under VM på skøyter tok Rolf Falk-Larsen over det øverste trinnet på pallen og henviste Tomas Gustavson til andreplass. Sovjetrusseren Aleksandr Baranov på bronse.
Thomas Wessinghage GER, Carlos Lopes POR, Willy Banks USA og Per Erling Olsen SK Vidar mottar Bislettmedaljen. I Holmekollstafetten vinner Raufoss IL kvinneklassen på ny rekord, 57,01. IK Tjalve vinner herreklassen.
Norske rekorder i friidrett: Astrid Brun IL i BUL, 400 m 53,56 og 53,39. Trine Solberg Ski IL, spyd 61,30. Petter Hesselberg Byåsen IL, 400 m hekk 50,90.
1984
Ingrid Kristiansen blir første kvinne under 15 minutter på 5000 m da hun senker verdensrekorden til 14.58,89 under Bislett Games.
I holmenkollstafetten vinner Eidsvåg IL kvinneklassen på ny rekord, 56,44. IL i BUL vinner herreklassen på ny rekord, 46,24.
Norske rekorder i friidrett: Ingrid Kristiansen IL Skjalg, 5000 m 14.58,89 (WR). Petter Hesselberg Byåsen IL, 400 m hekk 50,76.
1985
Bislett Games 27. juli blir den av de store Bislettkveldene med tre verdensrekorder i løpet av to timer. Ingrid Kristiansen med rekord på 10 000 m med 30.59,42, Said Aouita MAR med rekord på 5000 m med 13.00,40 og briten Steve Cram med rekord på en engelsk mil med 3.46,32. Said Aouita, Steve Cram og Dave Moorcroft får Bislettmedaljen.
I Holmenkollstafetten vinner IL i BUL for begge kjønn. Nye løyperekorder med 56,05 og 46,01.
Norske rekorder i friidrett: Ingrid Kristiansen IL i BUL, 10 000 m 30.59,42 (WR). Trine Solberg IL Ski, spyd 68,94.
1986
Dette ble også et historisk år for skøyter, dette ble det siste internasjonale mesterskapet på Bislett og ganske snart forsvant skøyteis på Bislett for godt (?). Det endte med norsk nedtur med Geir Karlstad som bestemann på 9. plass. Nederlandsk seier til Hein Vergeer foran Aleksandr Mozin og Tomas Gustavson.
Under Bislett Games blir Ingrid Kristiansen båret fram av Bislettbrølet og setter en ekstraordinær verdensrekord på 10 000 m med 30.13,74. Spydkaster Fatima Whitbread GBR får Bislettmedaljen.
I Holmenkollstafetten vinner IL Skjalg kvinneklassen og IL i BUL herreklassen.
Norske rekorder i friidrett: Ingrid Kristiansen IL i BUL, 10 000 m 30.13,74 (WR). IK Tjalve menn, 4x200 m stafett 1.26,03. IK Tjalve menn, 4x800 m stafett 7.22,6.
1987
Spydkaster Trine Solberg IF Minerva og Sydney Maree USA får Bislettmedaljen.
I Holmenkollstafetten vinner SK Vidar sin første seier i kvinneklassen og IL i BUL herreklassen.
Norske rekorder i friidrett: Hanne Haugland IL i BUL, høyde 1,93.
1988
Den svenske høydehopperen Patrik Sjöberg får Bislettmedaljen.
I Holmenkollstafetten tar BFG Fana seieren i kvinneklassen med ny rekord, 55,11 og IL i Gular med ny rekord 45,39.
1989
Bislettmedaljen til Carl Lewis USA.
I Holmenkollstafetten vinner IL Skjalg kvinneklassen og IL Gular herreklassen.
Norske rekorder i friidrett: Trine Solberg IF Minerva, spyd 71,12. Are Nakkim Moss IL, 5000 m 13.19,82.
Bislett stadion 1990– 1999
Store norske friidrettsframganger med sterke norske rekorder, sørget for utsolgte Bislett Games. Seks nye verdensrekorder i friidrett begeistret også friidrettspublikumet. Kenyanske Yobes Ondieki blir førstemann i verden under 27 minutter på 10 000 m da han i 1992 løper på 26.58,38. Denne rekorden ble forbedret to ganger under Bislett Games, i 1993 med William Sigei KEN på 26.52,23 og i 1997 av Haile Gebrselassie ETH med 26.31,32. VM i halvmaraton ble arrangert i Oslos gater i 1994 med naturlig målgang på Bislett stadion.
1990
I dette året ble den siste landskampen i fotball for menn spilt på Bislett, den siste kampen markerte starten på et bra tiår for laget og ikke minst starten på Egil «Drillo» sin periode som landslagssjef. 6 – 1 seier over Kamerun som kom fra kvartfinale i VM dette året, gav gjenklang.
I Holmenkollstafetten vinner IL Skjalg kvinneklassen og IL i BUL for menn.
Ny verdensrekord i spyd av Jan Zelezny TCH med 89,66. Det var mye fram og tilbake med spydtyper på denne tiden, denne rekorden ble senere strøket som offisiell rekord.
Bislettalliansen tok en nøye revidering av Bislettmedaljen slik at det ble delt ut ti stykker: Ben Eastman USA, Forrest Towns, USA, Jim Fuchs USA, Audun Boysen IK Tjalve, Pentti Karvonen FIN, Roger Moens BEL, Laszlo Tabori HUN, Anders Gärderud SWE, Thoril Gylder Vansjø/Svinndal IL og Jan Zelezny TCH.
CUP-finalen i fotball kvinner, Asker – Sprint-Jeløy 5 -1.
Norske rekorder i friidrett: Landslaget menn, 4x100m 40,16. Monica Grefstad IF Minerva, 100 m hekk 13,09. Are Nakkim Moss IL, 10 000 m 27.32,52. Per O. Nicolaisen IK Tjalve, 110 m hekk 13,85.
1991
Under Bislett Games settes to sterke banerekorder, Merlene Ottey JAM, 100 m på 10,88 og Werner Günter SUI, kule 22,02. Det blir også satt ny juniorverdensrekord på 5000 m av Richard Chelimo KEN med 13.12,22. Ottey får Bislettmedaljen.
I Holmenkollstafetten vinner SK Vidar for kvinner og IL i BUL for menn på ny løyperekord.
CUP-finalen i fotball kvinner: Asker – Sandviken 8 – 0.
1992
Under Bislett Games setter Jan Zelezny TCH en fantastisk verdensrekord i spyd med 94,74. Det var mye fram og tilbake med spydtyper på denne tiden, denne rekorden ble senere strøket som offisiell rekord. Et annet høydepunkt ble duellen på 800 m mellom Vebjørn Rodal og Atle Douglas, begge løp under den legendariske norske rekorden til Audun Boysen på 1.45,9. Douglas vant duellen på 1.45,15, Rodahl fikk 1.45,33.
I Holmenkollstafetten vinner SK Vidar for kvinner og IL i BUL for menn.
CUP-finalen i fotball kvinner, Setskog/Høland – Asker 3 – 0.
Norske rekorder i friidrett: Trond Barthel Gjøvik FIK, stav 5,35. Atle Douglas SK Vidar, 800 m 1.45,15.
1993
Under Bislett Games brytes en ny milepel på Bislett, første løper under 27 min på 10 000 m. Yobes Ondieki KEN setter ny verdensrekord med 26.58,38. Bislettmedaljen til Ondieki, Khalid Skah MAR/IL i BUL og Linford Christie GBR.
I Holmenkollstafetten vinner IL i BUL både for kvinner og menn.
CUP-finalen i fotball kvinner, Trondheims-Ørn – Asker, 3 – 2.
Norske rekorder i friidrett: Trine Hattestad Minerva Friidrett, spyd 72,12. Trond Barthel Gjøvik FIK, stav 5,40.
1994
Ny Kenyaner setter verdensrekord på 10 000 m under Bislett Games, Wiliam Sigei sin tid ble 26.52,23. Norsk friidrett sin framgang var stor på nittitallet, denne kvelden ble det satt seks sterke norske rekorder. Også to sterke banerekorder med Sonia O’Sullivan IRL, en engelsk mil på 4.17,25 og Heike Drecsler GER, lengde 7,29. Bislettmedaljen til Heike Drechsler GER, Hanne Haugland SK Vidar og William Sigei KEN.
I Holmenkollstafetten vinner IL i BUL kvinneklassen og Bayer 04 Leverkusen herreklassen, begge på nye løyperekorder.
Bislettalliansen hadde et travelt år. Sammen med NFIF ble det arrangert VM i halvmaraton med målgang på Bislett. I herreklassen ble det hjemmeseier til BUL/marokkaneren Khalid Skah på 1.00,27. Kvinneklassen ble vunnet av sør-afrikanske Elana Meyer, her ble det 6. plass til Hilde Stavik SK Vidar og 7. til Brynhild Synstnes Lillehammer IF.
CUP-finalen i fotball kvinner, Trondheims-Ørn – Donn 5 – 1. Etter denne finalen flyttes CUP-finalen tilbake til Ullevaal stadion.
Norske rekorder i friidrett: Hanne Haugland SK Vidar, høyde 1,97. Mette Bergmann SK Vidar, diskos 65,36. Steinar Hoen IK Tjalve, høyde 2,35. Aham Okeke IL i BUL, 200 m 20,75. Geir Moen Moss IL, 200 m 20,40. Vebjørn Rodahl Oppdal IL, 800 m 1,43,50.
1995
Under Bislett Games setter Michael Johnson USA ny sterk banerekord med 43,86 på 400 m. Også ny banerekord i spyd til Tyske Raymon Hecht med 92,60.
I Holmenkollstafetten vinner IL i BUL vinner for kvinner og MAI – Malmö for menn.
Geir Moen Moss IL og Steinar Hoen IK Tjalve får Bislettmedaljen.
1996
I Holmenkollstafetten vinner SK Vidar for kvinner og MAI – Malmö for menn.
Norske rekorder i friidrett: Anita Tomulevski SK Vidar, stav 3,40. Pål Arne Fagernes IK Tjalve, spyd 85,06. Vebjørn Rodahl Oppdal IL, 800 m 1.42,95.
Bislettmedaljen til Mette Bergmann SK Vidar og Vebjørn Rodahl Oppdal IL.
1997
Bislett Games hadde vært med i friidrettens Grand Prix serie fra den ble startet på 80-tallet. I 1997 var første sesong med en ny toppserie med bare fire stevner hvor Oslo/Bislett fikk plass, Golden Four. Zurich, Brussel og Berlin var de andre tre stevnene. Bislett-publikummet fikk se en ny verdensrekord på 10 000 m. Haile Gebrselassie fra Etiopia løp på 26.31,32. Ny banerekord på «Drøymemila», Marokkanske Hicham El Guerrouj løper på 3.44,90 på en engelsk mil.
I Holmenkollstafetten vinner BFG Fana for kvinner og MAI – Malmö for menn.
Bislettmedaljen til Haile Gebrselassie og Johnny Gray USA.
1998
Under Bislett Games settes det tre sterke banerekorder, Hicham El Guerrouj MAR på 1500 m med 3.29,12, den populære briten Jonathan Edwards med 18,01 i tresteg og Haile Gebrselassie ETH på 3000 m med 7.27,4.
I Holmenkollstafetten vinner BFG Fana for kvinner og MAI – Malmö for menn.
Norske rekorder i friidrett: Katarina Sederholm Hoff Stjørdal FIK, kule 17,00.
1999
Under Bislett Games settes to nye banerekorder, Tim Lobinger GER med 6,00 i stav og Gabriella Szabo ROM med 8.27,21 på 3000 m.
I Holmenkollstafetten blir det for første gang svensk seier for kvinner og menn, Hässelby SK og MAI – Malmö.
Norske rekorder i friidrett: Ketil Hanstveit IL Norna-Salhus, tresteg 17,02. Pål Arne Fagernes IK Tjalve, spyd 85,97. Quincy Douglas IL Gular, 400 m 46,11.
Bislettmedaljen til Javier Sotomayor CUB. (Banerekord 1989 med 2,37 i høyde).
Etter 55 sesonger på Bislett, ble dette den siste for Vålerenga Fotball da de valgte å flytte til mer moderne Ullevaal stadion. Under hele nittitallet var det store diskusjoner mellom idretten og Oslo Kommune om framtida til Bislett stadion. Gamle gode Bislett var gått ut på dato på idrettsteknisk, byggeteknisk og på fasiliteter for publikum, presse, utøvere og VIP. Blant annet var det bare seks løpebaner for friidrett.
Men ting var på gang.
Bislett stadion 2000 – 2009
En ny milepel i stadion sin historie da et helt nytt moderne Bislett stadion åpner med Bislett Games 27. juli 2005. Det settes seks nye verdensrekorder i friidrett disse ti årene. Trine Hattestad åpner tiåret med verdensrekord i spyd med 69,48 m. Fire verdensrekorder på 5000 m, den siste på 14.11,15 av etiopiske Tirunesh Dibaba. Andreas Thorkildsen preger andre del av tiåret med blant annet to norske rekorder. Spydrekorden fra 2006 på 91,59 som best. Fotball tilbake med Skeid og tre CUP-finaler for kvinner.
2000
Under Bislett Games setter Trine Hattestad ny verdensrekord i spyd med 69,48. Suzy Favor-Hamilton USA setter ny banerekord på 1500 m, 3.57,40. Hicham El Guerrouj tildeles Bislettmedaljen. Golden Four hadde nå blitt endret til Golden League og det var nå sju byer i toppserien i friidrett; Roma, Monaco, Zürich, Brussel, Berlin, Paris og Oslo.
Holmenkollstafetten vinnes av SK Vidar for kvinner og IF Sparta for menn, Sparta er første danske lag som vinner stafetten.
Norske rekorder i friidrett: Trine Hattestad Minerva Friidrett, spyd 69,48 (WR).
2001
Marion Jones USA mottar Bislettmedaljen.
Holmenkollstafetten vinnes av Rånæs 4H for kvinner og IF Sparta for menn.
Norske rekorder i friidrett: Marius Bakken IL Runar, 5000 m 13.09,19.
2002
Bislett Games arrangeres uten rekordene. Banerekordholder i tresteg fra -98, Jonathan Edwards blir utfordra av svenskenes nye stjerneskudd Christian Olsson, men holder unna. Marion Jones USA og Dwain Chambers GBR vinner 100 meterne.
Holmenkollstafetten vinnes av SK Vidar for kvinner og MAI – Malmö for menn.
Oslo Maraton arrangeres for siste gang med målgang på Bislett. Bislett Alliansen overlater arrangementet til SK Vidar fra 2003 og hele start- og målområdet flyttes til Rådhusplassen.
2003
Mannen med stråhatten gikk bort 21. august 2002 og til hans minne het Golden Four stevnet Bislett Games – Arne Haukvik Memorial. Haukvik var en frontfigurene til det siste, men det var Svein Arne Hansen som var formeldtstevnesjef fra 1985. Idrettslig ble Bislett Games godt. To juniorverdensrekorder på 5000 m, Tirunesh Dibaba ETH, 14.39,94 og Eliud Kipchoge KEN, 12.52,61. Stevnet fikk to nye banerekord ved Yamila Aldama CUB i tresteg med 15,11 og av Kenenisa Bekele ETH på 5000 m med 12.52,26. Senere på høsten ble riksantikvaren og Oslo Kommune enige om at Bislett kunne rives for å bygge nytt. Arbeidet skulle starte raskt slik at et nytt stadion skulle stå klart sommeren 2005.
Holmenkollstafetten vinnes av IK Tjalve for kvinner og IF Sparta for menn. Dette er første gang arrangørklubben vinner kvinneklassen.
2004
Rivearbeidet av Bislett er godt i gang. Bislett Games arrangeres på Fana stadion i Bergen dette året. Der blir det satt verdensrekord på 5000 m av Tyrkiske Elvan Abeylegesse på 14.24,68. For dette fikk hun Bislettmedaljen sammen med Gail Devers USA.
Holmenkollstafetten vinnes av SK Vidar for kvinner og MAI – Malmö for menn. Målgang flyttes til Rådhusplassen da Bislett rives.
2005
Bislett stadion ble delvis ferdig og tilpasset slik at Bislett Games kunne avholdes 27. juli 2005. Dette ble det eneste arrangementet som ble avhold på stadion før entreprenørene ferdigstilte og normal drift tok til i 2006. Åpningen av stadion på en varm sommerkveld ble magisk. Et fullsatt stadion, alle 15 311 tilskuere med egne seter. Kongeparet var til stede. Den olympiske mester fra året før, Andreas Thorkildsen Kristiansand IF, slo til med ny norsk rekord i spyd med 87,66. Ny stadion rekord på 110 m hekk ved franske Ladji Doucoure med 13,00. Kvelden ble avsluttet med konsert og fyrverkeri.
Det nye stadionet var tegnet av arkitektfirmaet C.F. Møller. Bislett var nå et moderne stadion med spesifikasjoner til internasjonal friidrett og fotball. Det geniale var også at det ble bygget en 546 m rundbane under tribunene og en sprintbane med fire sekstimeter baner under Store Stå.
Holmenkollstafetten vinnes av IK Tjalve for kvinner og IL Gular for menn. Målgang på Rådhusplassen.
2006
Under Bislett Games slår Andreas Thorkildsen til med norsk rekord i spyd med 91,59. Ny banerekord i lengde av Irving Saladino fra Panama med 8,53.
NM i friidrett tilbake på Bislett, 51 år siden sist. Christina Vukicevic IL Tyrving og Andreas Thorkildsen får Kongepokalene.
Holmenkollstafetten vinnes av SK Vidar for kvinner og IL Gular for menn.
Norske rekorder i friidrett: Cathrine Larsåsen IL i BUL, stav 4,02 og 4,04. Andreas Thorkildsen Kristiansand IF, spyd 91,59.
CUP-finalen for kvinner tilbake på Bislett, Røa – Asker 3 – 2.
Under Bislett Games hedres noen av de fremste i arbeidet med å realisere et nytt Bislett stadion ved å motta Bislettmedaljen. Fra Oslo Idrettskrets Rolf Nyhus og Børre Rognlien. Fra Bislett Alliansen Tom Fremstad (daglig leder fra 1985), Ivar Egeberg (styreleder fra 1981) og Svein Arne Hansen (stevnedirektør fra 1985). Bislett Alliansen tar sats med et nytt stadion, Steinar Hoen blir assisterende stevnedirektør og Rune Stenersen arrangementssjef.
2007
Under Bislett Games settes en ny sterk langdistanserekord. Verdensrekord av Meseret Defar ETH på 5000 m, 14.16,63. Ny banerekord i stav av russiske Yelena Isinbayeva, 4,85 og av Litauens store mann Virgilijus Alekna i diskos, 70,51. Bislettmedaljen til Defar, Andreas Thorkildsen og Susanne Wigene IK Tjalve. Skeid Fotball spiller sine hjemmekamper på Bislett i 1. divisjon, men rykker dette året ned til 2. divisjon.
Holmenkollstafetten vinnes av IK Tjalve for kvinner og Hammarby IF for menn. CUP-finale fotball kvinner, Kolbotn – Asker 4 – 2. Bislett Alliansen inngår en historisk driftsavtale av Bislett stadion med Oslo Kommune, både idrettslig og kommersiell drift av stadion.
2008
Under Bislett Games blir verdensrekorden på 5000 m fra året før forbedret til 14.11,15 av Tirunesh Dibaba ETH. Abubaker Kaki fra Sudan setter juniorverdensrekord på 800 m med 1.42,69. Dibaba får Bislettmedaljen.
Holmenkollstafetten vinnes av SK Vidar for kvinner og MAI - Malmö for menn.
På Bislett arrangeres for første gang en fullskala konsert. Legenden Leonard Cohen skapte en magisk kveld på et utsolgt stadion. Skeid fotball rykker opp igjen til 1. divisjon.
CUP-finale fotball kvinner, Røa – Team Strømmen 3 – 1. Dette ble den siste CUP-finalen i fotball på Bislett.
2009
Under Bislett Games setter Sanya Richard USA ny banerekord på 400 m med tiden 49,23.
Holmenkollstafetten vinnes av SK Vidar for kvinner og IL Gular for menn.
Norske rekorder i friidrett: Ezinne Okparaebo IL i BUL, 100 m 11,29. Skeid Fotball rykker ned til 2. divisjon.
Store endringer er på gang i stevnestrukturen i internasjonal friidrett.
Bislett stadion 2010 – 2021
I denne perioden besøker verdens største friidrettsstjerne Bislett tre år på rad. Usain Bolt etterlater seg to sterke banerekorder, 100 m 9,79 og 200 m 19,79. En ny stjerne begynner å skinne fra midten av perioden, Dimna-gutten Karsten Warholm. I 2019 setter han europa- og banerekord på 400 m hekk med 47,33 og i 2021 sikrer han Bislett verdensrekord nr. 70, da han løper på 46,70.
Dette blir den første sesongen med Diamond League, nå er det 12 kvalifiseringsstevner og to finaler. Alle øvelser er med, bortsett fra slegge. Pengepremiene er like i alle øvelser.
Under Bislett Games setter David Rudisha KEN en solid banerekord på 800 m med 1.42,04. Banerekord også på 3000 m hinder kvinner, Milcah Chemos KEN, 9.12,66. Asafa Powel løper under banerekorden på 100 m med sterke 9,72, men medvinden er fattige 0,1 ms for sterk. Andreas Thorkildsen vinner spyd med 86,00. Ezinne Okparaebo med norsk rekord på 100 m, 11,26. Tidligere høydehopper, Steinar Hoen hadde tatt over som stevnedirektør fra Svein Arne Hansen året før.
Holmenkollstafetten vinnes av SK Vidar for kvinner og IK Tjalve for menn. Norske rekorder i friidrett: Inger Anne Frøysedal IK Tjalve, tresteg 13,88. Ezinne Okparaebo IL i BUL, 100 m 11,26.
FC Lyn fotball flytter fra Ullevaal stadion og spiller sine hjemmekamper på Bislett fram til 6. juni da de blir slått konkurs.
2011
Superstjerna Usain Bolt JAM vinner 200 m på 19,86. Bolt setter sitt preg på Bislett Games både på og utenfor banen. Valerie Adams med banerekord i kule med 20,26 m. Banerekord på 3000 m hinder for menn ved kenyanske Paul Koech med 8.01,83. Petter Northug slår svenske Marcus Hellner på en engelsk mil på rulleski. Terro Pitkämäki får Bislettmedaljen.
Holmenkollstafetten vinnes av SK Vidar for kvinner og IK Tjalve for menn.
2012
Usain Bolt kommer tilbake og setter banerekord på 100 m med 9,79. Banerekord også av Sally Pearson AUS på 100 m hekk med 12,49. Milcah Chemos KEN, forbedrer sin egen banerekord til 9.07,14. Bolt får Bislettmedaljen sammen med Kenenisa Bekele ETH
Holmenkollstafetten vinnes av SK Vidar for kvinner og IK Tjalve for menn.
Skeid Fotball rykker ned til 3. divisjon og flytter hjemmekampene til Nordre Åsen etter denne sesongen.
2013
I sin tredje og siste opptreden på Bislett Games setter Usain Bolt banerekord på 200 m med 19,79.
Holmenkollstafetten vinnes av SK Vidar for kvinner og IL Gular for menn.
2014
På drøymemila setter Henrik Ingebrigtsen norsk rekord med 3.50,72, han blir nummer fire i løpet som vinnes av Ayanleh Souleiman DJI på 3.49,49. Blanka Vlasic CRO får Bislettmedaljen. Dette året blir hun nummer to i høydekonkurransen med 1,98 samme resultat som vinner Mariya Kuchina RUS.
Holmenkollstafetten vinnes av SK Vidar for kvinner og IK Tjalve for menn.
Norske rekorder i friidrett: Henrik Ingebrigtsen Sandnes IL en engelsk mil 3.50,72.
Lyn Toppfotball som hadde kjempet seg opp igjen fra nivå 7 til nivå 3 spiller spiller sine kamper på Bislett fram til 2017.
Findings Festival etablerer en årlig elektronikafestival på stadion, med bla Avicii på artistlista fylles stadion fra første år.
2015
Bislett Games feirer sitt 50-årsjubileum med mange tidligere Bisletthelter på tribunen. Et jevnt godt stevne. Av de norske setter Karoline Bjerkeli Grøvdal pers på 5000 m med 15.15,18.
Holmenkollstafetten vinnes av SK Vidar for kvinner og IK Tjalve for menn.
2016
Under Bislett Games setter Dafne Schippers NED banerekord på 200 m med 21,93. Konrad Bukowiecki POL setter europarekord U20 i kule med 21,14. For dette får den unge polakken Bislettmedaljen. Karsten Warholm Dimna IL gjør sin debut på 400m hekk med femteplass og tiden 49,80. Yasmani Copello TUR vinner med 48,79. Karoline Bjerkely Grøvdal setter norsk rekord på en engels mil med 4.26,63.
Holmenkollstafetten vinnes av IK Tjalve for kvinner og IK Tjalve for menn. Første dobbeltseier for arrangørklubben.
Norske rekorder i friidrett: Karoline Bjerkely Grøvdal en engels mil, 4.26,63.
2017
Karsten Warholm setter norsk rekord under Bislett Games, og vinner 400 m hekk på 48,25.
Bislettmedaljen til Dafne Schippers.
Holmenkollstafetten vinnes av IK Tjalve for kvinner og IL Gular for menn.
Norske rekorder i friidrett: Karsten Warholm Dimna IL, 400 m hekk 48,25.
2018
Under Bislett Games sletter Abderrahaman Samba banerekorden på 400 m hekk til den legendariske Edwin Moses, med Moses på tribunen. Warholm blir nummer to med 48,22. Tomas Walsh NZL med ny banerekord i kule med 22,29. 17-åringen Jakob Ingebrigtsen Sandnes IL setter pers på 1500 m med 3.36,06
Bislettmedaljen til Karsten Warholm.
Holmenkollstafetten vinnes av IL i BUL for kvinner og IL Gular for menn.
Norske rekorder i friidrett: Helene Rønningen IL Tyrving, 200 m, 23,27. Amalie Luel IL Tyrving, 400 m hekk 55,26.
2019
Karsten Warholm vinner 400 m hekk på ny europarekord og banerekord med 47,33. Henrik Ingebrigtsen blir nummer fire på 3000 m på ny norsk rekord, 7.36,85. Ny banerekord på 3000 m hinder for kvinner med 9.03,71 av kenyanske Norah Jeruto.
Holmenkollstafetten vinnes av IK Tjalve for kvinner og IL Gular for menn.
Norske rekorder i friidrett: Henrik Ingebrigtsen Sandnes IL, 3000 m 7.36,85. Karsten Warholm Dimna IL, 400 m hekk 47,33.
2020
Bislett Games blir erstattet av Impossible Games. Karsten Warholm løper alene på 300 m hekk. Der setter han ny bestenotering i verden gjennom tidene med 33,78. Sondre Norstad Moen passerer 20 000 m under en times løp på ny norsk rekord, 26.11,0
Holmenkollstafetten avlyses grunnet Covid-19 restriksjoner.
Norske rekorder i friidrett: Line Kloster SK Vidar, 200 m hekk 26.11. Sondre Norstad Moen SK Vidar, 20 000 m
2021
Bislett Games blir det første større arrangementet med publikum under pandemien. 1. juli kan 1/3 av tribunen (5000) fylles med publikum. For en kveld det blir, Karsten Warholm setter ny verdensrekord på 46,70. Svenske Armand Duplantis setter banerekord i stav med 6,01. I første forsøk på verdensrekordforsøk 6,19 river han hårfint. Tidligere stevnesjef, friidrettspresident og president i Europaforbundet døde 20. juni 2020. Til hans minne heter en engelsk mil, Svein Arne Hansen Dream Mile. Australske Stewart McSweyn vinner på tiden 3.48,37 som var ny Oseanisk rekord.
Holmenkollstafetten avlyses grunnet Covid-19 restriksjoner.
2022
Etter to vanskelige år med pandemi, ble stadion igjen fylt med aktivitet og arrangement. Et fullsatt Bislett kunne se at de to verdensstjerne Armand (Mondo) Duplantis (SWE) og Jakob Ingebrigtsen ble tildelt Bislettmedaljen under Bislett Games. I regnvær forbedrer verdens beste stavhopper sin egen banerekord med en centimeter til 6.02. Mondo satte med det også årsbeste i verden. Jakob begeistrer hjemmepublikummet med seier på drømmemila med 3.46,46. Dette er den fjerde beste tida gjennom tidene. Steve Cram som satte verdensrekord på Bislett i 1985 med 3.46,32 beholdt med det banerekorden og europarekorden sin. Cram kommenterte løpet fra Bislett for brittisk TV. Norges kvinnelandslag på 4x400m setter ny norsk rekord med 3.28,57. Holmenkollstafetten er tilbake etter to år med avlysning. Det ble et av de beste årene i antall påmeldte lag, over 2000 lag a 15 deltagere. Eliteklassene vinnes av SK Vidar for kvinner og IL Gular for menn.
