I 1922 startet historien for et av idrettsverdens mest betydningsfulle stadion som har skapt store idrettsprestasjoner og mye idrettsglede. 70 verdensrekorder i friidrett og 14 på hurtigløp på skøyter sier mye. Friidrett, skøyter og fotball har vært basen for mye av aktiviteten disse 100 årene, men mange andre idretter har også benyttet Bislett som sin lekegrind. I tillegg til organisert idrett har også Bislett stadion vært en viktig arena for uorganisert trening og ikke minst vært en viktig «gymsal» l for bydelen St. Hanshaugen sine skoler.
Bislett Alliansen vil presentere noen av høydepunktene fra Bislett i tiårsbolker fram til Oslo Bislett Games 16. juni.
Fra idrettsplass til stadion.
Området hvor Bislett stadion står, ble opprinnelig brukt av Bislet Tæglverk. Da er vi tilbake til slutten av det nittende århundret. I 1898 kjøpte Oslo kommune et område på 60 000 m2 av teglverket for å skaffe nordøstlige bydeler en idretts- og lekplass. Dette området var allerede mye brukt av ungdom til fysisk aktivitet både sommer og vinter. Kjøpesummen var 500 000 kroner, eller ca 8 kroner kvadratmeteren. Tomtene ellers i strøket gikk normalt for det tredobbelte, kommunen fikk området billig. Det var stor byggeaktivitet i Kristiania på slutten av 1800-tallet, men byens reguleringssjef, Thor Gallus, konkluderte med at den leirholdige jorda på Bislett ikke egnet seg som byggegrunn for boliger.
I 1907 søkte idrettsmannen Martinius Lørdahl om å få oppføre et sportshus på plassen, og da ble mesteparten av arealet overlatt til organisert idrettsvirksomhet. For første gang omtales eiendommen som «Bislæt idrætsplads». Martinius Lørdahl (1873-1933) gikk på skøyter, syklet og løp og var aktiv i flere foreninger og opptatt av å få til områder som kunne brukes til idrett. Han regnes som en av pådriverne for å skape forhold for organisert idrettslig aktivitet på Bislett og har fått en plass utenfor stadion oppkalt etter seg og det ble avduket en byste av han på stadion i 2008. Åpningen foregikk med stor festivitas i 1908. Banen hadde en omkrets på 300 m, og Jacob Vaage beskriver i Byminner (1975-76) området slik: «En net pavillion med rummelige omklædningslokaler for damer og herrer, et restaurationsrum. Hr. Martinius Løvdahl har æren av planen og dens virkeliggjørelse. Han har skaffet midlerne mens kommunen har overladt plassen gratis.»
Forholdene på plassen var ganske enkle de første årene, men så tidlig som i 1913 ble det spilt landskamp i fotball mot Sverige på Bislett. Det ble etter hvert krevd en mer aktiv linje fra kommunen, det var behov for en sportsplass til både sommersport og skøyter. Så kommunen overtok området og gikk i gang med å bygge en helt ny idrettsplass i 1917
